Vi kommer ikke til å gi oss

2016-05-21

Makvan Kasheikal synes det er altfor lite opprør i Norge. Nå har han startet en egen folkeaksjon mot bompenger. Det skaper reaksjoner i bystyret.

Fædrelandsvennen v/Kjetil Reite 22mai 2016

Vi kommer ikke til å gi oss

KRISTIANSAND: – Vi kommer ikke til å gi oss, men vil bruke alle midler for å stoppe dette. Bymiljøavtalen har ingen ting med miljø å gjøre. Dette er galskap, for å si det rett ut, sier Makvan Kasheikal.

Han er vara for Demokratene i bystyret, og leder også kontrollkomiteen i Kristiansand. Men han presiserer at aksjonen han nå har vært med å starte ikke har noe med partiet å gjøre.

– Det er ikke noe uvanlig at politikere engasjerer seg i organisasjoner og aksjoner, og det er dét dette er. Vi har sett i både diktaturer og andre land at folk engasjerer seg mot det som er urettferdig. I vårt land vil noen innvende at Norge er jo et demokrati, men jeg mener politikerne har mistet kontakt med velgerne, sier Kasheikal.

Etter at aksjonen startet opp, har 3500 vært inne og trykket liker på siden, og ifølge Kasheikal har noen av innleggene blitt delt over 500 ganger.

Har vokst

Aksjonen har allerede blitt et hett tema blant byens politikere. De har blitt utfordret av aksjonen til å si hva de mener om nye bomstasjoner og økte bompriser. Selv om mange har svart, har de også reagert på at de ikke vet hvem som står bak gruppa.

makvan2

Makvan Kasheikal synes det er altfor lite opprør i Norge. Nå har han startet en egen folkeaksjon mot bompenger. Det skaper reaksjoner i bystyret

– Jeg synes det er helt greit at noen starter en slik aksjon, men det problematiske her er at vi ikke vet hvem som står bak. Jeg diskuterer gjerne, men da vil jeg jo også vite hvem jeg diskuterer med. Vi fikk også vite at hvis vi ikke svarte, ville de tolke det som at vi var for bomstasjoner, sier Lyder Ovesen som sitter i bystyret for Ap.

Makvan Kasheikal svarer:

– Vi ønsker å være åpne om hvem vi er, men vi ville vente til i dag med å si det. Og jeg kan gjerne være ærlig og si at noe av grunnen er at vi ønsker oss oppmerksomhet rundt dette. Uansett er det viktigste at det er 3500 som står bak dette, sier Makvan Kasheikal.

Reaksjoner

Lyder Ovesen opplevde sterke reaksjoner da han i sitt svar skrev at han var for både økning i prisene og flere bommer. «Bor sikkert hjemme hos mor og far på Lund ennå, denne klovnen» er det en som skriver.

– Jeg reagerer på at de legger opp til en slik debatt. Vi skal selvsagt tåle reaksjoner, men her blir vi nærmest satt i gapestokken og det virker ikke som om de som står bak denne siden har noen kontroll med det som skrives, sier Ovesen.

Makvan Kasheikal mener politikerne må tåle at det blir reaksjoner når de planlegger en økning i bomprisene på 50 prosent, slik planen er i bymiljøavtalen. Den innebærer også en rekke nye bommer, blant annet på Lundsbroa og rundt Sørlandsparken.

– Det er politikere som synes dette er useriøst. Men er det useriøst å ta initiativ til en folkeaksjon. Det må da være en del av demokratiet, sier Kasheikal.

– Men når politikerne har svart, har noen av dem blitt utskjelt i kommentarfeltene?

– Jeg har vært inne og slettet mange innlegg og jobber nesten hele døgnet med denne siden. Og vi oppfordrer alle til å holde seg til saken, men jeg kan ikke si hundre prosent sikkert at det aldri vil forekomme innlegg som er over streken, sier Kasheikal som legger til at politikerne ble informert om at svarene ville bli publisert.

Flere aksjoner

Det er allerede etablert et midlertidig styre for folkeaksjonen, og de planlegger både folkemøter og demonstrasjoner. Den skal også registreres i Brønnøysund.

– Vi håper å kunne bruke Markens og gå i tog der, og vi vil inkludere både næringslivet og andre aktører.

– Hva er det med denne saken som er så viktig at du har tatt initiativ til en slik aksjon?

– Det er først og fremst kostnaden som blir påført den enkelte kristiansander. Ta for eksempel Sørlandsparken som er et næringsområde. Det er jo ingen som kan ta sykkel ut dit. Blant de som har engasjert seg hos oss, er det både familier, enslige mødre og pendlere som er nødt til å bruke bil.

Har svart

I tillegg til Lyder Ovesens svar, er også svaret fra Hans Otto Lund (H) og Aps gruppeleder Mette Gundersen publisert på siden.

– Vi ble enige på gruppemøte om at jeg svarte og jeg la det svaret ut på siden. Jeg er enig i at det er problematisk å tilkjennegi sin mening når man ikke vet hvem som står bak, men det er 3500 inne og følger siden, så jeg valgte å ta dette på alvor, sier Mette Gundersen.

Hun har invitert aksjonsgruppen på gruppemøte.

– Jeg har full forståelse for at folk reagerer både på økte bomsatser og flere bommer. Det skal vi også ta på alvor, sier hun.

Gjennomslag

Makvan Kasheikal sier han er forberedt på at noen kan reagere på at han som lokalpolitiker også tar initiativ til en aksjon der han ber om bystyrets mening.

– Mange har spurt om hvorfor jeg ikke gjør dette i regi av Demokratene. Men to bystyrerepresentanter er ikke nok for å kunne stanse dette. Nå håper jeg bare at alle kristiansandere er med og bidrar. Det som er så spesielt i Norge er at vi tar inn bompenger før vi bygger ut vei. Og det er så mye man tar seg råd til at vi burde ha råd til dette også.

HER link på avisen og artikkelen

STATENS SKJULTE MAFIAVIRKSOMHET

BOMPENGESELSKAPENE ER EN SKJULT MAFIAVIRKSOMHET FOR STATEN

Skriver Sjefredaktør Jan Inge Iversen sjefsredaktor i nettstedet Standpunkt.no 28apr.16
Sjefredaktør Jan Inge Iversen

En latterlig hån

Bompenger er en måte å skjule skatt på, det er kun derfor den blir brukt. For hvem skjønner ikke at det både koster mer å bygge, administrere, og kreve inn penger, med en bomstasjon, kontra det å bare legge kostnadene på toppen av den skatten vi allerede har? For hva har vi for eksempel ellers veiavgiften til?

Myndighetene i Norge er like korrupte som i alle andre land. Forskjellen er bare at de er mer proffe i sin måte å skjule det på, og at det norske folk er både enklere å føre bak lyset og mer godtroende og lydige enn borgere i andre land.

Dessuten er det norske politiske systemet såpass influert og dårlig, at til og med de som opposisjonerer mot denne ordningen, blir relativt fastlåst og lammet av systemet.

Slik har det norske folk blitt hånet og latterliggjort i mange år, av norske politikere, som ikke engang har bakkekontakt med de veiene de selv bygger og krever ekstra skatt for.

For man kan ikke akkurat sies å ha bakkekontakt når man i realiteten bare pøser skattepengene våre ut i lønningsposene til dem som administrerer dette fremstilte behovet for ekstra innkreving av skatt og avgifter. Selv papiret disse fakturaene blir utskrevet på, kan ikke forsvares.

Og når man da på toppen av alt skal måtte finne seg i å få en ekstra «bot» på kr 450,- dersom man skulle være uheldig med at Posten ikke gjør jobben sin, og du ikke mottar regningen i tide. Ja da er det på tide å våkne opp fra dagdrømmene sine, som politiker, for dette er rett og slett skammelig og uakseptabelt.

Egen vei rundt bomstasjon

Jeg husker godt den gangen bompengeordningen ble introdusert og innført her i Norge, under store protester som ble oversett og undertrykket av norske politikere, den gang som nå.

Jeg var en av få som gikk til aksjon mot myndighetene, med å melde om planlagt veiprosjekt rundt bomstasjonen på Tjelta i Rogaland, for fri ferdsel. Jeg kjøpte nemlig dette området som lå rundt bompengestasjonen til vegvesenet, til nettopp dette formålet.

Det hører også med til historien at vegsjefen i Rogaland ba meg dempe meg litt, slik at protestene ikke skulle vokse i omfang.

Stor pressedekning

Alle tv-kanaler, radiostasjoner og aviser kastet seg selvfølgelig over saken som sultne gribber, nettopp fordi jeg gjorde mine tiltak på eget initiativ og på riktig grunnlag.

Eksempler: Nrk, VG, TV2.

Jeg planla å lage en egen vei som skulle gå rundt selve bomstasjonen på Tjelta, til fri ferdsel, slik at bilistene selv kunne velge fritt mellom alternativene, å gratis bruke min private vei, kontra statens dyre vei som blir innkrevd med noe som minner om landeveisrøveri. Myndighetene var straks på banen med både trusler og lobbyvirksomhet, og truet blant annet med å bryte sitt eget regelverk for godkjenning av private veier, med blant annet å stenge veien min med store betongklosser.

Dette tok jeg med «stein-knusende» stor ro, og meldte tilbake at da ville jeg røske dem bort fra min eiendom og kaste dem over på deres egen eiendom, der de anses å høre til. Dessuten ga jeg troverdige lovnader om å føre regnskap over utgiftene deres, til enhver tid. For ikke alt tåler dagens lys, på et visst tidspunkt.

Lover og regler uten konsekvenser

Myndighetene hadde nemlig et par problemer med hensyn til eget regelverk og norske lover. Men de reglene og lovene bryr de seg selvfølgelig svært lite om selv, da det aldri har hatt konsekvenser for statlige ansatte å drive selvjustis med å bryte norsk lov-verk i Norge.

Jeg satte imidlertid igang arbeidet med å få tilkjørt godkjent og egnet masse, til byggeprosjektet mitt. Det ble tilkjørt en del lastebil-lass med masse, før leverandører ringte meg og uttalte «jeg tør rett og slett ikke levere mer masse til deg», da de mer eller mindre hadde blitt truet med represalier av den norske stat.

– Ja, så dette er det myndighetene driver med, tenkte jeg.

Prosjektet bråstoppet derfor og mange i transportbransjen ga uttrykk for frustrasjon og støttet meg og prosjektet mitt.

For hvor syltynne argumenter er det ikke, å si at de som bruker veiene oftest, skal betale mest for dem?

Oppfrisking i minne

  • Husker du de første argumentene for å innføre bomstasjoner i Norge?
  • Husker du lovnadene om at avgiften aldri skulle komme til å overskride kr 5,- pr passasje, uansett?
  • Husker du hva veiavgiften egentlig skulle gå til, opprinnelig?
  • Vet du hva veiavgiften egentlig gikk til?

Dette er en måte å hente ut uberettiget gevinst på, og mange private aktører tar seg til rette på sine selskapers premisser, for å berike seg selv. For her er det lønningsposer og stillinger som deles ut på løpende bånd, for hver eneste en som ansettes, for å holde arbeidsledighetsstatestikkene oppe på et «valg-nivå», samtidig som man sørger for å mette de grådige gribbenes munn, slik at de ikke motarbeider staten.

Over 11 millioner svimlende kroner har blitt utdelt i utbytte av bare bompengeselskapet Agder Bomdrift, alene, til Kristiansand kommune, i følge Nettavisen.

Trenger man egentlig si noe mer, er det ikke bare til å gå til aksjon?

Meld deg inn i protestbølgen ved å støtte oss med «likes» på denne Facebook-siden, for nå bør nok være nok! Og husk å dele Facebook-siden med alle dine venner!

Link på standpunkt HER

«Stopp galskapen» !?

Stopp galskapen! Planene om E18-utvidelse må avlyses

Det er usolidarisk å bygge infrastruktur som bare de aller rikeste har råd til å bruke.

 

NEI TIL NY E18: E18-planene bryter med klimamålene og nasjonal miljøpolitikk, skriver forfatterne. Foto: Stein J BJørge

I disse dager forhandler Oslo og Akershus om hva og hvem vi skal prioritere i samferdselspolitikken. Mens Oslo-byrådet vil prioritere vanlige folk, sier Høyre og Akershus Arbeiderparti ja til et veiprosjekt som verken er lønnsomt, miljøvennlig eller kommer folk flest til gode. Tiden er inne for å lytte til det tydelige budskapet fra økonomene og transportforskerne. Planene om E18-utvidelse må avlyses.

Prislappen på en ny E18 vil ligge på nesten 40 milliarder kroner. Det er mer enn hele Norges bistandsbudsjett i 2016 og 75 prosent av hele forsvarsbudsjettet. For den samme summen kunne vi fått ny t-banetunnel, Fornebubane, trikk på Ring 2 og et sammenhengende sykkelveinett.

Samfunnsnytten av E18-utbyggingen er sørgelig lav. Både Ruter og Jernbaneverket er klare på at behovet for veikapasitet på Vestkorridoren vil minke, ikke øke, i fremtiden. Heller ikke transportforskerne er spesielt interessert i ny motorvei – de mener derimot at økt veikapasitet vil føre til flere biler, mer kø og økte utslipp. For hver krone vi bruker på E18 går vi flere titalls øre i minus, ifølge økonomene.

E18-planene bryter med klimamålene og nasjonal miljøpolitikk. Stortinget har vedtatt at all vekst i persontransport i byområdene skal tas i gange, sykkel og kollektiv. Likevel vil altså høyrepolitikerne og Akershus Arbeiderparti gå med på en løsning som tar unna unna veksten gjennom mer privatbilisme. At Høyre neglisjerer Klimaforliket er ikke vår tids største overraskelse, men vi forventer at våre venner i Akershus AP tar klimaproblemene som følger med en E18-utbygging på alvor.

Folk dør av giftig luft i og rundt Oslo. I vinter ble Norge dømt av den internasjonale EFTA-domstolen grunnet dårlig luftkvalitet. Bilkjøring på E18 er ingen menneskerett, men det er friheten til å puste ren luft. Hensynet til miljøet – både globalt og lokalt – må veie tyngst når vi utformer samferdselspolitikken vår.

E18 skal finansieres med bompenger. Ifølge Høyre og Akershus Arbeiderparti er det også med bompenger vi skal hindre at biltrafikken øker på den nye veien. Bompenger er et viktig og nødvendig grep for å kontrollere og redusere bilbruk, men et sted må også grensen gå. Dagens planer gjør veien så dyr at pendlere vil måtte betale 120 kroner for å kjøre tur/retur på veien, i tillegg til dagens bomring rundt Oslo. 120 kroner om dagen er lite penger for velstående bilister, men veldig mye for de med trangere økonomi. Det er usolidarisk å bygge infrastruktur som bare de aller rikeste har råd til å bruke. E18 blir så dyrt at det uansett ikke er et prosjekt som gagner vanlige folk. Hvordan kan Høyre og Akershus Arbeiderparti mene at det er en god investering å bygge en vei som de planlegger at ingen skal ha råd til å kjøre på?

Nye E18 er en del av Oslopakke 3, som er den overordnede planen for samferdselsprosjekter i Oslo og Akershus. Det er ikke ubegrenset med penger i Oslopakke 3, og vi har ikke råd til alle prosjektene vi ønsker oss. Jo større andel av bompengene som går til vei, jo mindre blir bompengeandelen som går til andre ting. Å prioritere E18-utbygging vil kunne gå på bekostning av viktige Akershus-prosjekter som Fornebubane, Ahusbane og Romerriksbane.

Et vanlig argument fra E18-tilhengerne er at veien er nødvendig for byutviklingen i Akerhus, men privatbilen kan ikke fortsette å være et evig premiss for byutvikling. Dessuten er 40 milliarder for en vei som ingen skal kjøre på veldig dyr byutvikling. Moderne byer bygges rundt kollektivknutepunktene og har en infrastruktur som gjør det mulig å få hverdagen til å gå opp uten å bruke bil hver dag. E18-debatten er derfor ikke et spørsmål om byutvikling eller ikke, men om hva slags byutvikling vi ønsker oss.

Flere og flere vil velge kollektivt, sykkel og gange i årene som kommer. Bilen blir mindre viktig. Det er bakstreversk og paradoksalt å bygge større vei med mål om at færrest mulig, og helst bare de velstående, skal kjøre på den. Vi ønsker oss politikere som tar både klimamålene, økonomiske hensyn og forskningen på alvor. Vi retter en klar oppfordring til politikerne som nå forhandler om fremtiden til det sentrale Østlandet: Snu før det er for sent – vrak planene om utvidelse av E18.

Link på artikkel i db HER

Diskuterer bompengesatser

bymiljc3b8avtale

Styringsgruppa for bymiljøavtalen i Kristiansand regionen har ikke klart å komme med noen anbefaling om hvor mye bompengesatsene skal øke. Fra venstre rundt bordet, fylkesordfører Terje Damman, samferdselssjef Vidar Ose, ordfører Torill Brandsdal i Vennesla og ordfører Haralf Furre i Kristiansand.

Fædrelandsvennen 9 mai 2016

Ikke penger til alle prosjekter:

Usikre på bompengesatsene

Skal bompengesatsene i Kristiansand være på dagens nivå, eller økes med 50, 75 eller 100 prosent? Det er fremdeles et helt åpent spørsmål.

TORBJØRN WITZØE

 

– Vi må først få en oppstilling av hva de ulike tiltakene vil kunne finansiere av gode tiltak. Dersom styringsgruppa for bymiljøavtale skal gi en anbefaling, vil denne tidligst komme på møtet 13. juni, sier leder Harald Furre.

Neppe mer enn 50 prosent

Ordføreren i Kristiansand tviler på at det vil være flertall i Kristiansand bystyre for å øke satsene med mer enn 50 prosent. Det vil i så tilfelle innebære at det ikke blir nok penger til å finansiere alle de foreslåtte samferdselsprosjektene. Prosjektet som først ser ut til å ryke dersom bompengesatsene «bare» skulle øke med 50 prosent, er fylkesvei 456 Lumber – Kjos i Vågsbygd.

Kristiansand og nabokommunene har i ettertid foreslått nye tiltak som de mener bør inn i bymiljøavtalen, men det kan det blir vanskelig å finne penger til. Det dyreste ekstratiltaket er sykkelskulder på Torridalsveien (Sødalsida) til 200 millioner kroner.

– Dette er et prosjekt som jeg absolutt mener det bør finnes plass til, og som om nødvendig må prioriteres foran andre som allerede er inne på prioriteringslista, sier ordfører Torhild Bransdal i Vennesla.

Bransdal vil ikke si hva hun mener er et fornuftig nivå for bompengesatsene rundt Kristiansand.

Må prioritere

Avdelingsdirektør Johan Mjaaland i Statens vegvesen viser til at det allerede er en stor portefølje av prosjekt som er tenkt delfinansiert med bompenger, og at noe først må ut før nye tiltak kan få plass.

– Vi vet ennå heller ikke hva staten vil bidra med, slik at det derfor er mulig at enda flere prosjekter må skrinlegges, sier Johan Mjaaland.

Dersom en nøyer seg med å «bare» øke bompengesatsene med 50 prosent, vil det over 16 år bli tatt 4,6 millioner kroner i bompenger i Kristiansand. Rushtidsavgiften for personbiler vil da øke fra 21 til 32 kroner.

Direkte på avisen HER

 

NLF og Rushtidsavgift

Å legge rushtidsavgift på næringstrafikk er som å legge alkoholavgift på Farris for å redusere alkoholforbruket.

Sier lastebileierforbundets regionsjef for Agder og Rogaland og fortviler over å bli «straffet» med rushtidsavgift i Kristiansand, når poenget er å få ned veksten i personbiltrafikk.

Fædrelandsvenne 3 mai 2016  

RUNE ØIDNE REINERTSEN

KRISTIANSAND: – Når målet er nullvekst i personbiltrafikken, hvorfor i himmelens navn skal da lastebileierne straffes for å kjøre inn i Kvadraturen fordi de levere varene byen trenger for å holdes i gang – når det i tillegg er risikabelt, dyrt og tar lang tid? spør en engasjert Reidar Retterholt, regionsjef Agder og Rogaland i Norges Lastebileierforbund (NLF).

Retterholt har lest forrige ukes artikkel i Fædrelandsvennen om sannsynlig økning av rushtidsavgiften i Kristiansand fra 21 kroner til enten 32 eller 37 kroner. I tillegg har han NLFs blodferske «Bompengeundersøkelse 2016» å vise til.

– Når målgruppen er personbiler, er det da også personbilene som må straffes med økt bomavgift! Å legge rushtidsavgift på næringstrafikk er som å legge alkoholavgift på Farris for å redusere alkoholforbruket, sier regionsjefen, og låner derved en formulering fra bompengeundersøkelsen.

Presset bransje

Retterholt forteller at NLF har cirka 250 medlemsbedrifter på Agder, enkelte av dem med flere titalls biler og ansatte.

– Vi har stilt oss opp ved Fianesvingen på E 18 i Aust-Agder og telt. 25 prosent av lastebilene som kjørte forbi, hadde utenlandske skilter. Våre medlemmer driver i en bransje med presset lønnsomhet som skyldes knallhard konkurranse, i stor grad fra aktører med «tuseneurosjåfører», altså utenlandske sjåfører som har tusen euro måneden i lønn. Så har vi gått i dybden på spørsmålet om hvor bompengeregningen havner til sjuende og sist. I kontrakt mellom transportfirma og kunde inngår også bompengene, som kunden naturlig nok må betale for. Men svært ofte viser det seg at bompengeutgiftene blir større enn forutsett. Det kan være på grunn av ruteomlegginger, tidsforskyvninger eller av andre årsaker. I en tredel av slike tilfeller må transportøren dekke merkostnaden selv, noe som kan svi kraftig i ei slunken kasse. I snaut halvparten av tilfellene tar kunden ekstraregningen, og i 17 prosent av tilfellene deles kostnaden mellom de to partene, forklarer Reidar Retterholt. (Se faktaramme.)

Sammenheng mellom utslipp og bompris

I bompengeundersøkelsen vises det til både Nord-Jæren og Bergen. Begge steder ligger det an til kraftig bomsatsøkning.

– Se på Bergen. Der skal el-biler slippe gratis gjennom bommen. Bensinbiler, som slipper ut 0,05 gram NOx per kilometer, må ut med 45 kroner. Busser slipper ut 0,12 gram NOx per kilometer og person, men passerer gratis. Personbiler med dieselmotor har utslipp på 0,35 gram, men slipper med 45 kroner. Lastebiler, som altså bare kjører inn til sentrum i rushtiden dersom de er helt nødt og slipper ut moderate 0,12 gram NOx per kilometer, må ut med det dobbelte av diesel-personbiler – 90 kroner, lyder det forbitret fra Reidar Retterholt.

Gir økt fremkommelighet

– De som bruker veisystemet i Kristiansand og Norge må være med på å betale regningen. Trykket er ekstra stort morgen og ettermiddag, derav rushtidsavgift, også for lastebiler, sier Kristiansands varaordfører Jørgen Kristiansen i en kommentar til Reidar Retterholts utsagn.

Kristiansen fortsetter:

– Poenget er jo å skape enda bedre veier og et bedre kollektivtilbud. Det vil gi økt fremkommelighet, noe som ikke minst lastebilnæringen vil nyte godt av. At lastebilene slipper å stå og stange i kø, er god samfunnsøkonomi, fremholder varaordføreren.

Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen, sier dette:

– Dette er primært et politisk spørsmål. Men vi legger jo opp til å belaste de som faktisk forurenser. Og lastebiler både forurenser og tar plass.

Artikkel i avisen HER

170 millioner brukt på IT-havari

 

■ Bompengene skal styrke kollektivsatsingen og skaffe oss bedre veier

a85550272i0027_320x

Bilistene betaler bompenger i den tro at pengene går til nye veier. Lite vet de at en god slump av bompengene også har gått til å finansiere en IT-satsing i vegvesenet, som har havarert totalt.

Det går frem av en korrespondanse mellom Askøy Bompengeselskap i Bergen og Vegdirektoratet.

Diskusjonen dem imellom har gått videre til administrativt nivå i fylkeskommunen. Før jul spurte de Vegdirektoratet om det faktisk er lovlig å bruke bompenger til det landsomfattende IT-prosjektet kalt «Grindgut».

Bakgrunnen for spørsmålet er enkelt og greit. Prosjektet Grindgut har på ingen måte kommet bilistene og bompengeselskapene til gode.

Utviklingskostnadene for Grindgut er fakturert bompengeselskapene ut fra trafikktallene i de aktuelle bompengeselskapene.

– Bergen bompengeselskap har for eksempel betalt 10,3 millioner kroner for Grindgut-prosjektet i tillegg til ordinære utviklingskostnader for AutoPass-systemet, klager fylket.

Skulle gi lavere kostnad

Frps Gustav Bahus var leder i samferdselsutvalget da de bestilte en orientering om prosjektet Grindgut.

– Jeg kan ikke huske at de økonomiske rammene, som nå kommer frem på Grindgut, var meldt fra om på forhånd. Jeg er glad for at denne orienteringen kommer, og jeg ser frem til å høre hva som er prosess videre, sier han.

– Hva tenker du om at det er bompenger har blitt brukt til dette?

– Det med bompenger er jo også en partipolitisk greie, hvor jeg og Frp er motstandere generelt. Men når vi først har ordningen, så må pengene bilistene betaler inn komme bilistene direkte til gode, sier Bahus.

Vegvesenet opplyser nå til fylket at de har brukt 170 millioner kroner på utvikling av Grindgut.

Til etatens egen internavis sa prosjektleder Jo-Øyvind Andersen at Grindgut skulle føre til 30 prosent lavere drifts- og administrasjonskostnader. Det var for to år siden, i 2014.

Da hadde giganten IBM vunnet anbudet med å utvikle systemet for den statlige etaten.

Nå er vi i 2016, og Grindgut har ikke ført til en eneste spart krone. Tvert om er avtalen vegvesenet hadde med IBM hevet, og vegvesenet vil ha tilbake pengene de har brukt på prosjektet. IBM har på sin side varslet motkrav.

– Kan bruke bompenger

I mars i år svarte Vegdirektoratet fylket at, jo, de har rett til å bruke bompengene folk har betalt inn til Grindgut.

Det har seg nemlig slik at Grindgut skulle føre til enklere og billigere innkreving av bompenger.

– Og finansieringsplikten gjelder tiltaket, ikke resultatet, står det i svaret til Hordaland fylkeskommune. Bilistene har altså plikt til å finansiere Grindgut-prosjektet, tross at det ikke har resultert i et nytt innkrevingssystem for bompenger, fordi at intensjonen er at penger skulle spares.

Nå er situasjonen altså slik at Vegdirektoratet og IBM krangler. Ingenting av det IBM har laget kan brukes eller utvikles videre, mener Vegdirektoratet. Taper de saken mot IBM, har de slik kastet bort oppunder 200 millioner kroner som kunne vært brukt til bedre veier. Saken blir forelagt politikerne i utvalget for miljø og samferdsel i Hordaland torsdag. Nils T. Bjørke (Sp) fra Voss ble valgt til leder av utvalget i fjor høst. Han vil la saken få en runde i utvalget før han sier noe om veien videre.

– Men spørsmålet er om dette forsknings- og utviklingsprosjektet er godt nok gjennomgått, før man satte i gang. Det er viktig, og kanskje spesielt viktig når det er bompenger man skal bruke, sier Bjørke.

IBMs kommunikasjonsdirektør Otto Backer Solberg har en rekke ganger uttalt at de er grunnleggende uenige i at Vegdirektoratet kan heve avtalen med dem. – Utover det har jeg ingen kommentar, sier han til Askøyværingen.

Link HER

E6-bommer kan være historie i 2020

Bomstasjonene på både E6 og E18 vil trolig bli tatt ned allerede i 2020.

1441739518435

TIDLIGERE ENN ANTATT?: Økt trafikk og gunstige lånebetingelser kan bety at bomstasjonene kan tas ned tidligere enn antatt. (Foto: Terje Holm)

Ifølge fylkesordfører og leder i Østfold Bompengeselskap, Ole Haabeth, henger dette sammen med en veldig gunstig trafikkutvikling samt gunstige lånebetingelser.

– Hele E6 og E18 i Østfold vil være nedbetalt i 2020. Så det jeg kan si nå, er at alle bommene vil bli tatt ned i 2020. Selskapet vil være gjeldfritt, og det vil ikke være behov for å ta inn mere penger, sier han til Moss Avis.

Stor trafikk

I september i fjor skrev Moss Avis om den store trafikkøkningen på E6 gjennom Østfold, som fører til at veien vil være «sprengt» allerede om syv-åtte år. En trafikkøkning som betyr økte inntekter for Østfold Bompengeselskap, og som dermed også i realiteten burde føre til at bomstasjonene på Kambo og Raukerød kunne fjernes tidligere enn antatt. I høst så det imidlertid ikke ut til at det skulle bli tilfelle:

– Nei. Det ble vedtatt en felles Østfold-pakke når det gjelder veiutbyggingen og det betyr at de som kjører på E6 i dag er med på å finansiere E18-utbyggingen. Hadde det ikke blitt vedtatt en slik Østfold-pakke ville det straks vært klart for å ta ned bomstasjonene på Raukerød og Kambo, men slik blir det ikke. Disse blir derimot blant de siste som tas ned. Det er i hvert fall ingenting som tyder på at de skal ned før i nevnte 2021, sa Haabeth til Moss Avis den gangen.

Føler seg sikker

De nye opplysningene kommer frem etter dagens styremøte i selskapet.

– I papirene ligger det noen vurderinger fra Statens vegvesen. Det er de vi bygger på, sier Haabeth til Moss Avis.

Fremskyndingen gjelder også for de nyeste bommene på E18, hvorav den siste ikke settes opp før i 2017. I utgangspunktet hadde man stipulert at de siste bommene på E18 ville bli stående ti år lenger.

Haabeth legger dermed ikke skjul på at dette er gode nyheter – først og fremst for dem som bruker E18, men også for dem som daglig passerer bommene på Raukerød og Kambo. Han mener det er veldig mye som skal til for at fjerningene av bommene allikevel blir utsatt:

– Vi har nå over flere år hatt en sterk trafikkutvikling, og det er ingen ting som tyder på at renta i løpet av de første par årene blir vesentlig høyere enn det den ligger på i dag. Vi har tatt høyde for en viss renteøkning, og jeg føler meg ganske sikker på at dette holder.

Men selv om strekningene innenfor Østfold er nedbetalt om få år, betyr det ikke at det ikke kan komme nye bommer på Akershus-siden.

– Vi har fortsatt en strekning på E18 fra Østfoldgrensen til Vinterbro, og det er også behov for å bygge om Vinterbrokrysset. Men det kommer som egen sak, og det ligger i Akershus. Men det kommer nok nye bommer, sier han.

Link på artikkel i Fredrikstad blad HER

 

 

Kan koste over 40 millioner for nye bommer

Bilde3

Det er foreslått en rekke nye bomstasjoner i Kristiansand. En av dem kan komme her ved Justneshalvøya. Politikerne i Kristiansand skal i løpet av våren finne ut hvor de ønsker å plassere nye bomstasjoner.

 

Kristiansand kan få opptil 15 bommer når en ny bymiljøavtale kommer. Bilistene må betale både for å få bommene opp og drifte dem.

Dette var ð lese i Fædrelandsvennen 8 mars.

FAKTA: BOMPENGER I NY BYMILJØAVTALE

  • Vanligvis koster det mellom to og tre millioner for å etablere en ny bomstasjon. Det vil si mellom 20 og 45 millioner for de 15 bommene som er planlagt i Kristiansand.
  • I tillegg kommer utgifter til drift. Det koster 15 millioner i året å drive dagens fem bommer. Tar man med avskrivinger og tap på krav, er prisen 30 millioner.

Det kan altså koste tre millioner å etablere en bom og like mye å drifte den. Politikerne skal bestemme hvor mange bommer som kommer.

– De nye bompunktene og prisnivået ved passering blir nok det vanskeligste i ny bymiljøavtale. For dette er noe folk vil kjenne på lommeboka, sier Grete Kvelland Skaara, gruppeleder i KrF.
Bilde3

Den rent tekniske kostnaden ved en ny bomstasjon ligger på mellom to – tre millioner ifølge tall fra Statens vegvesen. Men når det er mange filer eller man må kjøpe grunn, går kostnaden opp. Her fra bomstasjonen på Bjørndalsletta.

Dyrt

Kostnadene ved å etablere de nye bommene kommer fram i en skisse til bymiljøavtale. I tillegg viser erfaringene fra den nylig etablerte bomringen i Grenland at det kostet 27 millioner å opprette 13 innkrevingspunkter.

Men kostnaden vil variere:

– Noen steder er teknisk utfordrende hvis man må utvide veien, sikre seg grunnerverv eller fremføre strøm og data. I tillegg kommer de tekniske installasjonene. Slike forhold gir høye kostnader, sier Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen

 

Bilde2

Slik er utkastet til plassering av bomstasjoner. De grønne punktene viser dagens bommer, mens de røde viser de nye. Dagens bom på Grim blir lagt ned, men det kommer en ny på Krossen.

Et eksempel på det som kan bli et dyrt innkrevingspunkt er i bakken like før Lundsbroa, ved Lahelle. Der er det smalt og man må kanskje kjøpe opp grunn og utvide veien hvis man bestemmer seg for at det skal bli bom her.

– Når man er langt unna sentrum, er det andre ting som kan få opp prisene, som at det koster å få strøm- og datatilførsel, sier Drivdal.

Regnestykket kan se annerledes ut når politikerne har sagt sitt. Færre bommer, annen plassering og videreføring av dagens bommer kan få kostnadene ned.

Rettferdig plassering

Det er fem bomstasjoner i Kristiansand i dag. Når det nå er foreslått ti nye, er begrunnelsen både behovet for mer penger og at det trengs en mer rettferdig fordeling av bomstasjonene. I tillegg tror ikke politikerne det er mulig å nå målet om nullvekst i biltrafikken uten økte satser.

– Men plassering og pris må vi komme tilbake til. Vi er også opptatt av å sikre at dette ikke rammer barnefamilier og de som bor i utkanten for hardt, sier Grete Kvelland Skaara.

Det politiske flertallet er for både flere bommer og høyere avgifter.

– Vi jobber hele tiden for å få mest mulig penger fra staten slik at belastningen for bilistene skal bli minst mulig. Men vi har også sagt at det skal bli en mer rettferdig plassering av bommene. Det kan bety en annen plassering enn i dag. Vi kommer heller ikke utenom at hvis vi skal få gjort noen alvorlige grep med veistrukturen, må vi finansiere dette med en del bompenger, sier Renate Hægeland, gruppeleder i Høyre.

Vanskelig å kutte

Det er Nye Kristiansand bompengeselskap som krever inn penger i Kristiansand i dag. Styreleder Tore Vestbakke tror ikke de kan kutte så mye mer i driftsutgiftene som i dag er på over 15 millioner for fem bommer.

– Jeg har vanskelig for å tro at vi skal klare å drifte bomselskapet vesentlig billigere. Vi opplever at det blir drevet så rasjonelt som man kan, sier Vestbakke.

Nye Kristiansand bompengeselskap har ikke oversikt over hvor stor økningen i driftsutgifter blir hvis man etablerer ti nye bommer.

De 15 millionene knytter seg kun til drift. Hvis man tar med avskriving og tap på krav, stiger dette til 33 millioner når man ser på regnskapet fra 2014.

Artikkel HER

Bred enighet blant politikere!!

 

Aksepterer mer i bomavgift og flere bommer

Det er bred enighet blant politikerne i Kristiansand om at det trengs både flere bommer og høyere avgifter. Pengene skal blant annet gå til å sponse bussbilletter.

KJETIL REITE

 

KRISTIANSAND: – Vi er helt tydelige på at bompenger også må gå til å drifte kollektivtrafikken, hvis ikke får vi et dårligere tilbud, sa Trond Blattmann (Ap) på onsdagens formannskapsmøte.

Der ble den nye bymiljøavtalen diskutert. Og selv om det fortsatt er stor usikkerhet om hvordan avtalen blir, synes det å være flertall for en del hovedtrekk:

  • Dagens sats i bomstasjonene må betydelig oppfra dagens nivå med 21 kroner i rushtiden. Men det er neppe flertall for 42 kroner som har vært foreslått tidligere.
  • Det må komme flere bomstasjonerbåde for å få en mer rettferdig fordeling og for å øke inntektene. Det innebærer trolig bommer ved Sørlandsparken.
  • Bussen skal få mest penger. Det skal gå til bedre fremkommelighet, nye ruter og flere avganger.
  • Prisene i bommen skal kraftig opp, men det blir neppe en dobling. I dag koster det 21 kroner å kjøre gjennom bommen i rushtiden. Her ved Bjørndalsletta.
  • Bussvekst

    Frp er det eneste partiet som ikke vil være med på å øke prisene i bommen og bruke noe av inntektene til bussen. De andre partiene mener det er på tide med en storsatsing på kollektivtrafikken.

    – Vi har alle sagt at vi skal ta veksten i trafikken på kollektiv, gange og sykkel. Derfor er det bra at vi kan bruke av bompengene og sette de direkte inn i drift, sa KrFs gruppeleder Grete Kvelland Skaara.

    Trond Blattmann mener det er på tide å få helt nye bussruter på steder som i dag ikke har noe tilbud.

  •  

    Trond Blattmann (Ap) mener bompenger må gå til bussbilletter. Kun Frp går mot det. På onsdagens formannskapsmøte møtte også (fra høyre): Abdullahi Mohamed Alason (Ap), Åse Løvdal (Ap), Hans Petter Horve (partiløs), Melissa Lesamana (SV) og teknisk direktør Ragnar Evensen.

    Vanskelig

    Sykkelekspressveier og utbygging av Gartnerløkka er noe av det som skal finansieres.

    Men samtidig er noen politikere skeptiske til at bompengene skal bli en honningkrukke for å betale for dyre utbygginger.

  • Ordfører i Kristiansand, Harald Furre (H), leder arbeidsgruppa som lager forslag til bymiljøavtale for Kristiansand. På onsdagens møte i formannskapet fikk han klare signaler om at det politiske flertallet aksepterer flere nye bommer. Men de vil ikke gå inn på hvor de skal ligge. Her sammen med rådmann Tor Sommerseth og Trond Blattmann (Ap).

    Bomsatsene må nok øke og vi trenger en mer rettferdig fordeling av bompengene. Men kommer det mange penger på bordet, må vi være edruelige i måten vi bruker dem på. Vi skal gjøre ting skikkelig, men ikke flotte oss, sa Pål Harv (H).

  • De virkelig omstridte spørsmålene, bomsatser og plassering, er politikerne varsomme med å komme inn på.

    Nå skal en egen styringsgruppe, ledet av ordfører Harald Furre, ta en ny runde på blant annet disse spørsmålene. Så kommer saken opp i bystyret før forhandlingene med staten starter.

Bommen ned for H og Frp

Politikerne i Kristiansand vil ikke doble prisene i bommene. Da bør velgerne kunne forvente at de får gjennomslag for bedre avtaler hos sine partifeller i Oslo.

bompenger2

Det ser ut til å være bred enighet blant politikerne i Kristiansand om at bompengesatsene ikke bør dobles. I formannskapet denne uka gikk representanter for de fleste partiene langt i å avvise en så sterk økning. Det er ikke rart. Bomavgiften rammer sosialt skjevt, ved at alle som kjører gjennom må betale like mye, uansett hvor mye de har å rutte med.

Samtidig er det bred enighet i Norge om at trafikkveksten i byene skal tas gjennom kollektivtrafikk, sykling og gange. Og regjeringen har lagt nullvekst i biltrafikken til grunn for at de større byene skal kunne få hjelp fra staten til prosjekter som både skal lette biltrafikken og bidra til flere tar buss eller sykkel, eventuelt går. Men for Kristiansand sin del vil en slik nullvekst trolig kreve hard lut. Ifølge en rapport fra Urbanet Analyse må bompengene opp i 40-50 kroner, bomstasjoner etableres rundt Sørlandsparken og kollektivtilbudet styrkes betydelig.

I tillegg har regjeringen sagt klart at den vil prioritere de fire største byene i Norge. Kristiansand er som kjent på femteplass. Derfor høres det underlig ut når ordfører Harald Furre (H) både snakker om å utsette noen av de planlagte – og helt nødvendige – prosjektene i og rundt Kristiansand, «snike i køen» og samtidig si nei til å øke bompengesatsene til 40-50 kroner. For det er hans egen regjering som har satt de fire store byene først på prioriteringslista, og flere av disse byene diskuterer nå bompengesatser på over 40 kroner, nettopp for å få den hardt tiltrengte statlige støtten.

I debatten i formannskapet sa Frps gruppeleder Stian Storbukås at «Det blir litt for lettvint hver gang å velge minste motstands vei, og skyve regningen over på bilistene». Det er mulig. Men det fremstår også som lettvint å si nei til de mest upopulære tiltakene og likevel regne med at man kan snike i køen inn mot regjeringen. Da bør heller velgerne kunne forvente at Høyre- og Frp-politikerne i Kristiansand får gjennomslag hos sine partifeller i regjeringen for bedre avtaler, slik at staten bidrar mer for å nå målene om nullvekst i biltrafikken.

Link på FVN