Kilder: – Frp krevde bompengeseier mot økte avgifter

3071085

Frp skal ifølge NRK ha vært villig til å øke diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Kilder: – Frp krevde bompengeseier mot økte avgifter

Frp har ifølge NRK vært villig til å øke diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre. Tilbake har partiet krevd en bompengeseier og økt pendlerfradrag, etter det NTB erfarer.

Under samtalene om et grønt skatteskifte som har pågått gjennom store deler av 2016, har Fremskrittspartiet vært villig til å godta 35 øre høyere dieselavgift per liter og 15 øre høyere bensinavgift, erfarte NRK mandag.

Det er litt mer enn det KrF foreslo i sitt alternative budsjett og betydelig mye mindre enn det Venstre foreslo.

Bompenger og pendlerfradrag

Samtidig har Frp i samtalene krevd en seier i bompengepolitikken og økt pendlerfradrag for bilistene, sier kilder til NTB.

Begge kravene er vanskelige å svelge for KrF og Venstre, fordi de vil gjøre bilkjøring gunstigere og potensielt økt klimautslippene.

Samtidig er økte drivstoffavgifter svært vanskelig å godta for Frp, et parti som er grunnlagt på motstand mot skatter og avgifter.

I avtalen mellom de fire borgerlige partiene heter det at hensikten med et grønt skatteskifte er betydelige reduksjoner i utslippene og et forsterket klimaforlik.

Ingen enighet

Trass iherdig innsats gjennom året har ikke de fire borgerlige partiene klart å bli enige om en avtale om et grønt skatteskifte. Muligheten for at de blir enige før statsbudsjettet for 2017 legges fram 6. oktober, blir stadig mindre. Det kan gjøre budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF vanskeligere.

– Jeg skal være så ærlig å si at nettopp klima- og miljøaspektet er et område der det er ganske stor avstand mellom de fire partiene, og det er naturlig nok et krevende tema, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK mandag.

Også partilederne, blant dem statsminister Erna Solberg (H), har vært koblet inn i prosessen, uten at det hittil har ført fram til en enighet.

Utålmodighet

Utålmodigheten er stor i Venstre etter lange måneder med borgerlige sonderinger og forhandlinger om et grønt skatte- og avgiftsskifte.

– Vi legger til grunn at regjeringen overholder sine klimaforpliktelser i sitt forslag til statsbudsjett. I tråd med budsjettavtalen med Venstre fra i fjor må regjeringen legge fram et forslag om et grønt skatteskifte som skal medføre reduksjon i klimautslippene, sa Venstre-nestleder Terje Brevik nylig til NTB.

Tanken er å skjerpe avgiftene på forurensende atferd og veksle dette med skattelettelser for bedrifter og vanlige folk.

Breivik mener blant annet det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i transportsektoren. (©NTB)

Link på Nettavisen

 

Skal undersøke hvem som rammes hardest

bompenger

Nå skal det undersøkes hvordan rushtidsavgiften rammer ulike sosiale grupper i Kristiansandsregionen.
Bildet er fra Vesterveien Kristiansand.
Foto Kjartan Bjelland

Politikerne i Kristiansand skal undersøke hvilken effekt rushtidsavgiften har. Resultatene kan medføre tiltak til fordel for dem som er hardest rammet av avgiften.

TORMOD FLEM VEGGE

 

OPPDATERT: 15.SEP. 2016 21:04

 

PUBLISERT: 15.SEP. 2016 21:04

KRISTIANSAND: – Hensikten med denne rapporten er å finne ut hvilken effekt innføringen av rushtidsavgiften har fått, og hvilke konsekvenser den får for ulike sosiale grupper i befolkningen, forklarer Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen.

Bystyret i Kristiansand ba i juni kommuneadministrasjonen om å utarbeide den nevnte rapporten, som skal omhandle såkalte sosioøkonomiske konsekvenser av rushtidsavgiften i Kristiansand-regionen.
bymiljoavtale-00002

Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen.

Reidar Kollstad

 

Vil vurdere tiltak

Dokumentet skal være en del av grunnlaget for beslutninger knyttet til bymiljøavtalen og søknader om belønningsmidler. Ifølge Drivdal vil konklusjonene i rapporten også gi en indikasjon på hvordan den varslede økningen av bompengetakstene og rushtidsavgiften på 50 prosent vil ramme ulike grupper.

– Et spørsmål kan jo være om barnefamilier betaler uforholdsmessig mye i bompenger, sier prosjektlederen.

Hvis det viser seg at rushtidsavgiften får uheldige konsekvenser for enkelte grupper mennesker, kan rapporten danne grunnlag for vurdering av politiske tiltak.

– Kanskje det eksempelvis kan medføre endringer når det gjelder tildeling av barnehageplass og geografi, spør Drivdal.

– Er det indikasjoner på at spesielle grupper rammes hardere enn andre i bomringen?

– Ikke per i dag. Men dette har ikke vært undersøkt før. Den nye rapporten vil gi oss ny kunnskap.

– Mulig å gi rabatt?

– Er det mulig å gi rabatt i bomringen til spesielle grupper?

– Det er ikke mulig i dag.

Velger selv metode

Et eksternt konsulentfirma skal gjennomføre undersøkelsen. Prosjektet, som skal finansieres av Areal og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen (ATP-utvalget), skal nå legges ut på anbud.

– Hvordan jobben skal gjøres, om det skal lages en spørreundersøkelse eller om det plukkes ut et representativt utvalg fra innbyggerne, er opp til dem som skal levere arbeidet, opplyser Drivdal.

Noen trender

Urbanet Analyse utarbeidet tidligere i år en kunnskapsoversikt for Vest-Agder fylkeskommune, i forbindelse med det nye prosjektet som skal gjennomføres. Oversikten oppsummerer en del norske og internasjonale studier knyttet til hvordan rushtidsavgiften rammer sosiale lag.

– Ifølge eksterne studier der man har undersøkt reisemønsteret til småbarnsfamilier, er det en myte at køprising eller rushtidsavgift i større grad rammer barnefamilier enn andre, sier Ingunn Opheim Ellis, prosjektleder i Urbanet Analyse.

Hun forteller at andre undersøkelser har hatt lite fokus på hvordan ulike inntektsgrupper påvirkes av rushtidsavgift.

– En undersøkelse fra 2012 viste at grupper med høyere inntekt i større grad benyttet bil fremfor kollektivtrafikk. I forbindelse med den nye undersøkelse i Kristiansand, er det nok behov for å undersøke det lokale reisemønster for å se hvordan avgiften slår ut. Ting er nødvendigvis ikke sammenliknbart med andre byer i Norge eller utlandet, påpeker Ellis.

NAF vil ha veiprising

NAF vil fjerne drivstoffavgifter og bompenger og innføre veiprising.

sagedal

Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Erik Norrud/NAF

 

– I noen byer vurderes det forbud mot dieselbiler enkelte dager. Bilistene påføres bompenger og rushtidsavgift. Det diskuteres reguleringer som man ikke vet konsekvensene av, som ikke nødvendigvis gir ønsket effekt, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Norges Automobil Forbund (NAF) ønsker å innføre veiprising og fjerne bompengene i Norge. I tillegg ønsker forbundet å fjerne ulike utgifter knyttet til bil, eksempelvis drivstoffavgifter.

– Hvis man er i Oslo i rushtida, vil det koste mer enn om man er i Vennesla på en rolig dag ved veiprising. Jo mer miljøvennlig bil man kjører, jo billigere blir det. Hvis det er dårligere kollektivtilbud på et sted, kan det være billigere å kjøre bil der enn steder der tilbudet er godt. Det blir mulig å belaste bilisten for spesifikke kostnadene ved hjelp en gps-styrt databrikke i bilen, som registrerer hvor man kjører, forklarer kommunikasjonssjefen.

– Dette er en helt ny måte å tenke på, som er mulig ved hjelp av ny teknologi, poengterer hun og understreker at det ikke skal være mulig å spore bilister via gps-systemet.

NAF forsøker nå å overbevise politikerne om at veiprising bør utredes.

Link på artikkel i Fædrelandsvennen HER

 

Derfor må du betale stadig mer i bommen.

trafikk3

Før i tida ble bompenger kun brukt til å bygge ut vei. Nå blir de også brukt til å få deg til å la være å bruke veiene. Det er en viktig grunn til at det blir så mye bråk om bymiljøavtaler. Vi har prøvd å finne svar på spørsmålene om de omdiskuterte avtalene.

KJETIL REITE

OPPDATERT: 04.SEP. 2016 20:49

PUBLISERT: 04.SEP. 2016 20:49

trafikk1

Slik ser det ut ved Gartnerløkka på ettermiddagen. Både buss, bil, sykkel og gående skal få bedre framkommelighet gjennom en utbygging. Den skal sikres gjennom bymiljøavtalen. Kritikerne mener planene er altfor dyre og omfattende.
 Kjetil Reite

1.  Hva er en bymiljøavtale?

En bymiljøavtale blir inngått mellom staten, kommunen og fylkeskommunen. Den skal sikre viktige samferdselstiltak i byregionene. Gjennom avtalen blir man blant annet enige om hva det skal koste i bommen, hvor mye penger staten skal bidra med og hvilke samferdselstiltak pengene skal brukes til. Det er en videreføring av dagens bompengeordning, men staten er sikret mer styring gjennom klarere avtaler.

2. Hvorfor er den så omdiskutert?

Miljømøte004

Daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) var sentral da kravet om nullvekst i biltrafikken ble slått fast som en forutsetning for å få penger fra staten gjennom bymiljøavtaler. Her er han i Kristiansand under valgkampen i 2013.
 Reidar Kollstad

I forbindelse med klimaforliket i 2013 ble det bestemt at man ikke skal ha vekst i biltrafikken. Skal kommunene få en bymiljøavtale, må de nå dette målet. Kritikerne av avtalene mener kommunene blir tvunget til å innføre høye bomsatser for å få penger fra staten. I tillegg blir det fort heftig debatt om hva pengene skal brukes til.

3. Hvem bestemmer bymiljøavtalen?

Kommunen, fylkeskommunen og staten skal forhandle seg fram til en avtale. Alle tre må være enige for at det skal bli en avtale. Denne skal endelig vedtas av både fylkestinget, bystyret og Stortinget.

Kjetil S Olsen ofl

Kommune, fylke og stat blir sentrale når bymiljøavtalene skal bestemmes. Her representert ved ordfører Harald Furre, fylkespolitiker Gisle Saudland og Ketil Solvik-Olsen foto  Kjetil Nygaard

4.Trenger Kristiansand en bymiljøavtale?

trafikk 3

Tilhengerne av bymiljøavtale vil ha penger til blant annet sykkelekspressvei med egen bro over Otra. Kritikerne mener det er unødvendig.
 STATENS VEGVESEN

Et politisk flertall ivrer for å få en avtale. De mener at det er så mange uløste oppgaver innen samferdsel man trenger penger til. Eksempler er utbygging av Gartnerløkka, bro over Otra og mer penger til bussen. Pengene fra staten kommer gjennom en bymiljøavtale. Skeptikerne mener forslaget til avtale er altfor omfattende og inneholder prosjekter man strengt tatt ikke trenger.

5. Kan nabokommunene stanse avtalen?

 

Nei, de er kun høringsinstanser. I teorien kan Kristiansand og fylkeskommunen vedta en avtale som nabokommunene er sterkt uenige i. Men det blir lagt opp til at nabokommunene skal gi sin støtte til bymiljøavtalen og de får også penger gjennom avtalen. Kommunene deltar også i samarbeidsorganet ATP-utvalget (areal transportplan) som også skal behandle bymiljøavtalen.

_55Y3002

Ordfører i Vennesla, Torhild Bransdal (KrF), syklet fra Vennesla til Kristiansand for å markere hvor viktig det var å få på plass sykkelskulder langs Sødal-sida. Men Vennesla kan ikke legge ned veto.
 Kjartan Bjelland

6. Hvorfor økes bomsatsene i forbindelse med bymiljøavtalen?

Bompenger hadde opprinnelig som formål å finansiere konkrete veiprosjekter. Så ble reglene forandret og man kunne bruke bompenger til både sykkelveier og kollektivfelt. I avtalen som nå skal forhandles fram, åpnes det også for at de kan brukes til å sponse bussdriften. I tillegg blir bompenger brukt til å nå målet om nullvekst i biltrafikken. Da må prisene hele tiden økes for å få folk til å la bilen stå hjemme.

21891

Da bomstasjonene ble etablert i Kristiansand, var målet å finansiere konkrete veiprosjekter. I dag blir de også brukt til å hindre vekst i biltrafikken.
 Trygve Skramstad

7. Kan man få en bymiljøavtale uten å gå med på økning i bomsatsene?

 

Tilhengerne av bymiljøavtale mener det er helt urealistisk å få en avtale med staten uten at satsene økes. Grunnen er at bymiljøavtalen må inneholde tiltak som hindrer vekst i biltrafikken. Motstanderne mener man må akseptere mindre penger til samferdsel og at utgangspunktet for forhandlinger med staten må være at dagens satser og plassering av bomstasjoner videreføres. De mener også at det er flere forhold enn økte bomsatser som hindrer vekst.

bompenger6

I 2013 økte bomsatsene i Kristiansand. Siden den gang har det kostet 21 kroner for personbiler i rushtiden. Her er Terje Møller og Vidar Hægeland fra NCC i gang med å henge opp nytt skilt på Vesterveien.
 Kjartan Bjelland

8. Vil elbilene fortsatt kjøre gratis?

Det er ikke foreslått betaling for elbiler i denne omgang. Men hvis Stortinget åpner for å ta betalt for elbiler, kan også dette komme i Kristiansand også. Forslaget er å ta en gjennomgang på dette ved første rullering av avtalen.

elbilfordel1

Elbilene vil trolig fortsatt kjøre gratis når en ny bymiljøavtale begynner å gjelde.
 Kjetil Reite

9. Hvor mye penger vil staten bidra med?

Dette er høyst usikkert og vil bli avgjort gjennom forhandlinger. I det forslaget som nå er laget, er det lagt opp til at staten bidrar med fem milliarder over 16 år, omtrent like mye som det vil komme inn i bompenger. Pengene fra staten vil gå til konkrete prosjekter som Gartnerløkka, sykkelekspressvei og drift av bussen. I forhandlingene med staten kan det fort vise seg at Kristiansand ikke får alle pengene de ønsker seg.

Bymiljøavtale

Styringsgruppa for bymiljøavtale for Kristiansandsregionen har laget forslaget til avtale. Forslaget skal godkjennes lokalt før forhandlingene med staten starter. Rundt bordet sitter fylkesordfører Terje Damman (H), samferdselssjef Vidar Ose, ordfører Torhild Bransdal (KrF) i Vennesla og ordfører Harald Furre (H) i Kristiansand.
 Torbjørn Witzøe

10. Hva er begrunnelsen for bommer ved Sørlandsparken?

Tilhengerne mener bommene må ha en mer rettferdig plassering enn i dag. Derfor skal både Kvadraturen og Sørlandsparken ha bommer. Motstanderne mener belastningen for Sørlandsparken blir for stor. Som et kompromiss har de foreslått bommer ved Timeneskrysset og fylkesgrensa langs E 18.

_MG_1948b

I forslaget til bymiljøavtale er det bomstasjoner på alle tre innfartsårene til Sørlandsparken. Dette er et av de store stridsspørsmålene rundt avtalen.
 Heida Gudmundsdottir

11. Hvorfor er ikke ringveien og ny Kjevik-vei med i bymiljøavtalen?

e39 otra mot sor bru

Ringveien rundt Kristiansand er et gigantisk samferdselsprosjekt til rundt åtte milliarder. Den er ikke med i bymiljøavtalen, men et av prosjektene som veiselskapet har ansvar for.
 Statens vegesen

Det er usikkert. Den opprinnelige planen var at staten først skal forhandle med de fire største byene før det var Kristiansands tur. Men foreløpig er det kun signert avtale med Trondheim. Kristiansand håper de kan rykke framover i køen siden de har kommet så langt i prosessen. Da kan avtalen begynne å gjelde fra 2018 eller 2019.

12. Når trer bymiljøavtalen i kraft?

tb27d2d3 (1)

Byene Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo (bildet) skal etter planen forhandle om bymiljøavtaler først. Så er det Kristiansands tur.
Junge, Heiko

Det er usikkert. Den opprinnelige planen var at staten først skal forhandle med de fire største byene før det var Kristiansands tur.

Link på artikkelen HER

Relaterte artikler:

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Dette-skal-pengene-brukes-til-3057048.html

http://www.fvn.no/lokalt/Dropper-utbygging-av-Vagsbygdveien-3057513.html

http://www.fvn.no/lokalt/Kleppe-hyller-Overland—oyner-bom-seier-3057791.html

 

 

 

Kleppe hyller Øverland – øyner bom-seier

vidarkleppebom05

Vidar Kleppe hyller Randi Øverland i Arbeiderpartiet. Nå øyner han håp om seier i kampen mot økte bompenger i Kristiansand.

ODD-INGE RØNNING ULEBERG

 

OPPDATERT: 30.AUG. 2016 19:47

 

PUBLISERT: Fædrelandsvennen 30.AUG. 2016 19:47

KRISTIANSAND: – I 30 år har jeg snakket mot bompenger. Alltid har eliten sagt ja til mer skatt. Men nå kommer Randi Øverland fra Ap inn som et friskt pust. Hun er jo i elitedivisjonen politisk, og en av få som tør å gjøre politiske vurderinger, tenke selv og frigjøre seg fra alle ekspertene, sier Kleppe.

randi2

Randi Øverland er glad for støtten fra Kleppe, men sier hun trenger enda flere for å få flertall i fylkestinget.

Odd-Inge Rønning Uleberg

Før helga varslet Øverland, som er gruppeleder for Ap i fylkestinget i Vest-Agder (største parti) at hun vil si nei til eller utsette bymiljøavtalen i Kristiansand inntil de sosialøkonomiske konsekvensene av femti prosent takstøkning i bommene og innføring av 13 bomstasjoner er analysert.

FAKTA: BYMILJØAVTALEN

Men hun kom også med kraftig generell fordelingskritikk av de nye bymiljøavtalene, og etterlyste behovet for en helt ny nasjonal politikk.

Mens landsdelseliten står med lua i hånda og tror de må si ja til alt fra veibyråkratene for å få noe, våger Øverland å se helheten for folk flest.

Øverland mener norske byer i fremtiden ikke kan utvikles gjennom byavtaler hvor staten nærmest påtvinger byer egne skatteregimer. Hun vil ha skatt etter evne, ikke etter geografi.

– I en annen divisjon

Hun og Aps fylkestingsgruppe vil også ha evaluering av om rushtidsavgiften faktisk har gitt den ønskede, grønne virkning før de vil øke på med mer.

– Mens landsdelseliten står med lua i hånda og tror de må si ja til alt fra veibyråkratene for å få noe, våger Øverland å se helheten for folk flest. Øverland er tre ganger statssekretær og er jo i en helt annen divisjon enn de fleste andre i den politiske eliten på Agder, sier Kleppe.

Når fylkestinget skal gjøre endelig vedtak om å søke ny bymiljøavtale senhøstes vil det stå på få stemmer. Stemmer Ap, Frp og Demokratene nei (ut fra ulike begrunnelser) vil det bli 15 mot 20 i fylkestinget.

– Jeg trenger flere enn Kleppe

– Jeg takker for støtten fra Kleppe, men vi trenger flere for å få flertall. Poenget er at vi i bymiljøavtalen ikke nødvendigvis må være best i verden. For eksempel tror jeg vi skal diskutere omfanget av Gartnerløkka-utbyggingen før vi sier ja til den. Der er vi i debatt internt, sier Øverland og legger til.

– Til og med Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne ser hva jeg snakker om. Han mener regjeringen undergraver miljøavgifter når de skal brukes som økonomisk melkeku, sier hun.

Høyre på vippen

Høyre kommer altså trolig på vippen i Vest-Agder fylkesting, et parti som er veldig delt i spørsmål om bompenger og rushtidsavgtift.

– Harald Furre og kompani i Kristiansand må passe på. Dette kan bli det andre store nederlaget på kort tid for eliten. Først kommunereform, så dette, sier Kleppe.

Harald Fauskanger Andersen er samferdselspolitisk talsmann for Høyre i fylkestinget. Han tror Øverland og Kleppe tar feil. Han misliker også Frps motstand mot bomøkning.

– De melder seg ut av virkeligheten. Enten vi liker det eller ikke, er bymiljøavtalen virkeligheten vi har å forholde oss til. Skal vi få utbygging og bedre kollektivtrafikk, må vi godta dette, sier han.

PS Fylkesordfører Terje Damman varslet i fylkesutvalget tirsdag at det nå settes full fart for å få ferdig konsekvens-rapportene Øverland etterlyser.

frp4

Åse Michaelsen
Odd-Inge Rønning Uleberg

Foreslår å kutte i Gartnerløkka

Leder av Sørlandsbenken på Stortinget, Åse Michaelsen (Frp) mener det ikke er behov for den store utbyggingen av Gartnerløkka i Kristiansand.

– Det fremstilles hele tiden som at bompenger er noe regjeringen krever at Kristiansand øker. Frp og regjeringen sier trafikkøkning skal tas kollektivt, ved gange eller sykling. Vi har aldri sagt at bompengene må opp. Det finnes andre virkemidler, sier Michaelsen.

Hun mener Kristiansand-regionen er svært lite kreative når lokalpolitikerne kommer opp med forslag om femti prosent økning i bompengene.

– De kunne innført arbeidsgiverbetalt kollektivkort. Det finnes masse gulrøtter. De kunne også sett på om alle utbyggingsprosjektene er nødvendige, sier Michaelsen.

Lokal er omkvedet at det ikke finnes effektive nok alternativer til bompenger. Det mener Michaelsen er feil.

Hun mener man også kan redusere utgiftene, og foreslår kutt i Gatnerløkka-utbyggingen. Den er beregnet til rundt tre milliarder kroner.

– Det er forbindelsen havna opp til ny ringvei som er viktig. Resten kan nedskaleres kraftig. Her kan spares mye penger, sier hun.

Link på artikkel HER

 

Kristiansand frelser verden

bymiljø

Den økonomisle aktiviteten vil forflytte seg uten at bompengeregimet kan følge etter uten at oppheve virkningen den er tenkt å oppnå. det blir som med antibiotika; du kan ikke bruke for mye av det, skriver artikkelforfatter. Bildet viser veistrekningen på Sødal, der Vennesla ønske veiskulder.

jon p. knudsen2 Jon P. Knudsen

Kristiansandsregionen skal styres i klimapolitikkens ånd. Internt i regionen er klimaet derfor surere enn på lenge.

 

Nekter å vedta bompakke før hun vet hvem som betaler

Aps Randi Øverland mener bymiljøavtalen og bompengeøkningen i Kristiansand må utsettes til hun får svar på hvem som betaler regningen.

randi øverland

Randi Øverlanfd frykter at folk vil flytte hvis Kristiansand blir for dyr å bo i.

Vennesla nekter å øke bompengene

IMG_3222

Her samles Berit Kittelsen, Daniel Bakken og Raymond Bærø rundt ordfører Torhild Bransdal for å diskutere hvordan de kan presse regionen til å få sykkelskulder på Sødalssiden.

Vennesla-politikerne nekter å gå inn før økte bompenger før venndølene får mer igjen for pengene. De har bestemt seg for å kjøre knallhardt.

Foreslår 13 bomstasjoner i Kristiansand

bom2[1]

Heretter skal det ikke lenger være gratis å kjøre over Rundingen til byen.Her ved midtrabatten øst for Lundsbroa kommer et av bompunktene, opplyser teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune – i forslaget har vi lagt vekt på å mest mulig rettferdig fordeling, få inn mest mulig penger, samtidig sikre minst mulig kjøring.

 

Skal koste 32 kroner å passere i rushtiden:

Har pekt ut 13 bomstasjoner i Kristiansand

Rådmannen går for 50 prosent økning i bompengesatsene og totalt 13 bomstasjoner i Kristiansand – hvorav tre i Sørlandsparken. Nå skal politikerne bestemme seg.

KJETIL REITE, VEGARD DAMSGAARD OPPDATERT: 22.AUG. 2016 06:55

PUBLISERT: 22.AUG. 2016 06:55

KRISTIANSAND: I dag går mange veier i Kristiansand utenom bomstasjonene. Slik blir det neppe i fremtiden:

– Vi har laget det vi mener er et mer rettferdig system med en jevnere fordeling av innkrevingspunktene, uttaler teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.

Innstillingen fra rådmannen i Kristiansand er i tråd med forslag fra styringsgruppa for bymiljøavtalen, der ordfører Harald Furre (H) er leder.

FAKTA: BYMILJØAVTALEN FOR KRISTIANSAND-REGIONEN

Bymiljøavtalen skal avløse dagens bompengeordning og kan tidligst begynne å gjelde fra 2018. Både fylkeskommunen og Kristiansand kommune skal gjøre like prinsippvedtak i høst, før forhandlingene med staten kan starte.

bom3

Slik er forslaget til nye bompunkter i Kristiansand, inkludert bomring rundt Sørlandsparken. Forslaget er nå til høring i Kristiansand og kommunene rundt

Fra fem til 13 bompunkter

Mandag kveld blir det diskusjon i partigruppene i Kristiansand, deretter behandling i by- og miljøutvalget torsdag og formannskapet neste uke. Også nabokommunene skal levere sine høringsuttalelser.

Dette er forslagene som er ventet å vekke mest debatt:

  • Antall bomstasjoner økes fra dagens fem til 13.
  • De nye punktene plasseres i Sørlandsparken (3), på Lundsbroa, Oddernesbroa, E 39 ved Breimyr, Kjosbukta i Ytre Vågsbygd og bunnen av Tinnheiabakken.
  • Det skal koste 32 kroner for personbiler i rushtiden og 21 kroner utenom rushtid – en økning på 50 prosent.

Det skal fortsatt være 20 prosent rabatt for personbiler med bombrikke og forhåndsbetaling, mens man maksimalt skal betale for én passering per time og 60 per måned.

Inntektene skal brukes til milliardinvesteringer som fire felts vei vestover fra Gartnerløkka, havnegate, ny bro over Otra og sykkelekspressvei. I tillegg skal det overføres store summer til kollektivtrafikk.

bom4

Slik blir nye E 39 fra Gartnerløkka og vestover. Prisen for strekningen til Hellemyr er beregnet til fire milliarder kroner. Både høy- og lavbro over jernbanen skal rives i prosjektet, som skal finansieres med ny bymiljøavtale

– Fornuftig plassert

– Umiddelbart synes jeg bompunktene virker ganske fornuftig plassert. Det er jo noe man ikke liker, men vi har vært klare på at det vil bli forandringer og da må vi få en så rettferdig plassering som mulig, sier gruppeleder Grete Skaara (KrF).

Hun mener det har stor betydning å få på plass alle de store veiprosjektene i Kristiansand-området, og da må flere betale mer.

– Er 50 prosent økning akseptabelt?

– Fra mitt ståsted er det det, for vi må ha inn en del penger. Men vi kan ikke gå med på mer enn 50 prosent økning, påpeker Skaara.

Hun viser til at det trengs flere punkter i Sørlandsparken, om man ikke skal kunne snike seg unna betaling slik at folk kjører eventuelle omveier.

Partiene regner med å lande sine standpunkter mandag kveld.

– Jeg har ikke lyst å diskutere saken med deg før vi har gjennomdiskutert den i gruppa. Dette er en sak som er viktig for oss, bedyrer Høyres gruppeleder Renate Hægeland, og legger til følgende:

– Det vi hele tida har sagt og jobber for, er å få staten til å ta størst mulig andel av prosjektene. Vi vil også at bommene skal ha en mer rettferdig plassering, men vi har vært helt tydelige på at dobling av takster ikke er aktuelt.

– Nå kommer debatten der vi må være helt konkrete, og det skulle bare mangle. Det er begrenset hvor lenge vi kan sitte og bare snakke om miljø, mener Eirik Dåstøl Langeland, Ap-representant i by- og miljøutvalget som også avventer interne drøftelser.

Bom5

Bilde fra et tidligere møte i formannskapet. Fra venstre: Renate Hægeland (H), Pål Harv (H), Jørgen Kristiansen (KrF), Grete Kvelland Skaara (KrF), Tove Welle Haugland (KrF), Stian Storbukås (Frp) og Petter Benestad (V).

bom6

Den nye broa over Otra blir sett på som avgjørende for å få til en skikkelig satsing på kollektivtrafikk i Kristiansand. Prisen er 350 millioner kroner.

Slutter ikke å kjøre bil

I Venstre er man positiv til innstillingen:

– Dette virker rettferdig og fornuftig. Så langt jeg kan se er det riktig, sier Petter Benestad, nestleder i by- og miljøutvalget.

Han støtter også forslaget om en bomring rundt Sørlandsparken.

– I et rettferdighetsperspektiv er dette viktig for å sikre like konkurransevilkår mellom Kvadraturen og Sørlandsparken. Her er det også mye trafikk, slik at man får inn de pengene man skal, påpeker Ragnar Evensen.

Teknisk direktør erkjenner at det er et paradoks å ønske størst mulig inntekter og minst mulig biltrafikk.

– Vi tror ikke folk vil slutte å kjøre bil. Vi er en region i vekst, målet er at fremtidens transportøkning tas med sykkel, gange og kollektivtrafikk.

– Nødt til å svelge noen kameler

– Å gjøre slike økninger svir og gjør vondt, men skal vi gjennomført prosjekter er vi nødt til å svelge noen kameler. 50 prosent økning i satsene er et nivå vi kanskje bør legge det på, sier Vennesla-ordfører Torhild Bransdal (KrF), som sitter i styringsgruppa for bymiljøavtalen for Kristiansand-regionen.

bom7

Ordfører Torhild Bransdal I Vennesla.

Hun mener mer enn 50 prosent økning ikke vil få den nødvendige aksept i befolkningen. Hvor bomstasjonene plasseres, anser hun for å være et mer faglig enn politisk spørsmål.

Bransdal har vært med på å lage innstillingen som nå er sendt ut på høring. Tirsdag skal formannskapet i Vennesla behandle saken.

– Vi må ta en diskusjon på dette, og jeg vil ikke være for bastant på forhånd. Men jeg kan si at vi vil stå beinhardt på noen av våre prosjekter når den tid kommer, sier hun.

Det er Vennesla-ordføreren som sammen med Kristiansand-ordfører Harald Furre (H) og fylkesordfører Terje Damman (H) utgjør forhandlingsutvalget for avtalen.

Forhandlingene med Vegdirektoratet vil bli gjennomført neste år, og resultatet legges fram for bystyret, fylkestinget og Stortinget for endelig vedtak.

Link på avisen HER

Vil vurdere konsekvenser av bymiljøpakka

torridalsveien1

KRISTIANSAND

Dette kan bli småbarnsforeldrenes bomregning

Småbarnsfamilier med vanskelig logistikk risikerer å måtte ut med opp mot 20.000 kroner i bompenger i året når satsene stiger. KrF mener de tar en altfor stor belastning.

KJETIL REITE

 

OPPDATERT: 11.JUN. 2016 22:39

 

PUBLISERT: 11.JUN. 2016 22:39

KRISTIANSAND: – Mange småbarnsforeldre har en arbeidstid som gjør at de må reise mye i rushtiden. Da er det uheldig at de belastes så mye som de gjør med en høy rushtidsavgift, sier Viggo Lütcherath (KrF), leder i helse og sosialstyret i Kristiansand.

Partiet er kritisk til hvordan en planlagt økning i bomprisene vil slå ut for småbarnsfamiliene når dagens bompengeperiode skal erstattes av en bymiljøavtale. De varsler at de vil kjempe for det de mener er en mer rettferdig fordeling av utgiftene.

ARBEIDET MED BYMILJØAVTALE

– Vi må se dette i en helhet. Det vi ser for oss, er at det er mindre variasjoner i prisene gjennom døgnet og at elbilene også betaler noe. Dermed blir byrdene jevnere fordelt, sier Lütcherath.

bystyret5

Viggo Lütcherath (KrF) mener bymiljøavtalen må innrettes slik at småbarnsfamiliene ikke får en altfor stor belastning. Han ønsker en jevnere avgift gjennom døgnet og at elbilene også må betale i bommen.

Kjetil Reite

Økning

I løpet av året er det ventet at bystyret og fylkestinget fatter et prinsippvedtak på hvor høye bomsatsene skal være. Deretter skal det forhandles med staten (se fakta).

Det er skissert fire muligheter der satsene øker med 50, 75 eller 100 prosent. Et fjerde alternativ er at de blir som i dag.

Mandag behandler styringsgruppa for bymiljøavtalen et forslag om at de økes med minimum 50 prosent, men at man kan strekke seg opp mot 75 prosent hvis staten gir et vesentlig bidrag til avtalen.

En økning på 50 prosent betyr:

  • Personbiler vil betale 37 kroner i rushtiden og 21 kroner utenom.
  • Det blir innført et tak der man betaler for maks seksti passeringer i måneden. I tillegg blir det 20 prosent rabatt for personbiler med bombrikke.

Høy regning

Det betyr altså at man kan få en regning på i underkant av 1800 kroner på en måned hvis alle passeringene er gjort i rushtiden.

– Forslaget om et månedstak er rettet mot de som har mange passeringer, for eksempel småbarnsfamilier som må gjennom bommen flere ganger på grunn av levering i barnehage eller fritidsaktiviteter. De skal ikke rammes uforholdsmessig. I tillegg foreslår vi en timesregel, slik at man innen en time kun betaler for en passering, sier Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen.

Dyrt

Selv om det innføres et tak, betyr det likevel at man kan få en regning på rundt 20.000 på et år, vel å merke hvis man når maksgrensen hver eneste måned.

Bystyrepolitikerne har ennå ikke fått saken, men frontene er likevel tydelige.

– Vi må spørre oss om når vi skal begynne å gjøre noe for å begrense biltrafikken her i byen. Bompengene er en måte å gjøre det på, og jeg står ved at vi må sette i verk de tiltakene som trengs, sier Ivar Bergundhaugen, gruppeleder i Venstre.

parkeringshuset2

 

Ivar Bergundaugen, gruppeleder i Venstre i Kristiansand bystyre, spør seg når politikerne skal begynne å sette i verk tiltak som faktisk får ned biltrafikken. Han støtter en kraftig økning i bomsatsene hvis det bidrar til å begrense biltrafikken.

Kjetil Reite

 

Dårlig utvikling

Han trekker fram flere eksempler på vedtak som han mener fører til mer biltrafikk: Parkeringsregler, bygging av ringvei, tillatelse til Outlet og utbygging av Hamrevann.

– Jeg vil støtte de tiltakene som fører til at personbiltrafikken går ned. Hvis bompengeordningen er en del av det, så støtter jeg det fullt ut. Jeg er åpen for å finne løsning slik at man kan kompensere for de som faktisk har en barnehageplass på andre siden av byen og som må bruke bil, men det er feil å la være å handle fordi man risikerer at noen rammes hardt, sier Bergundhaugen.

Han legger til at han er enig i at elbilene også må begynne å betale på et tidspunkt, men ikke så mye som diesel og bensinbiler.

Godtar ikke

Også i andre partier er politikerne kritiske til hvordan økte satser slår ut for blant andre småbarnsfamiliene.

Randi Øverland

– Vi må vite hvordan denne gruppa rammes og hva vi eventuelt kan gjøre for de. Vi kan ikke godta hva som helst av økning, sier Randi Øverland, gruppeleder i Ap i fylkestinget.

Arbeiderpartiets gruppeleder i fylkestinget, Randi Øverland, etterlyser en skikkelig gjennomgang av hvordan bymiljøavtalen vil ramme blant andre småbarnsforeldrene.

Reidar Kollstad

Også de skal være med å fatte beslutning om bymiljøavtalen.

Randi Øverland har i en interpellasjon etterlyst svar fra fylkesordfører Terje Damman (H) som også sitter i styringsgruppa for bymiljøavtalen. Hun vil vite mer om hvilke sosiale konsekvenser økningen kan få.

Da Fædrelandsvennen snakket med Damman lørdag kveld, sa han at han ville gi Øverland et fyldig svar på spørsmålet i fylkestinget. Han ville ikke kommentere de konkrete forslagene til økning før han hadde lest forslaget som styringsgruppa skal behandle mandag.

Link på avisartikkelen HER

 

Lavere bomsatser på E18

bilder__fra_18_arendal_tvstrand_060

 

Kutt i bomprisen fra 44 til 35 kroner

Lavere bompris på ny E 18 i Aust-Agder kan bli utfallet av tirsdagens vedtak i Stortinget.

 

 

AUST-AGDER: Det er Agderposten som er først ute med nyheten om at et kutt på 11 kroner i bompris kan bli en realitet på strekningen mellom Tvedestrand og Arendal.

I februar vedtok fylkestinget i Aust-Agder at det skal utplasseres to automatiske bomstasjoner på den nye europaveistrekningen på snaue 23 kilometer.

 

– Altfor dyrt

Den ene ville koste 30 kroner å passere for vanlige bilister, den andre 14.

– Dette blir så dyrt at mange bilister vil la være å bruke veien, uttalte fylkesordfører Tellef Inge Mørland (Ap).

Årsaken var økte finansieringsutgifter på grunn av en lånerente på 5,5 prosent.

Tirsdag ble det altså klart at lånerenten kan senkes til 3,5 prosent. Dermed vil veiprosjektet bli 360 millioner kroner rimeligere, og bompengepasseringen bli redusert fra stive 44 kroner til mer akseptable 35.

15 år med bommer

Saksordfører Hans Fr. Grøvan (KrF) i transport- og kommunikasjonskomiteen, sier til Agderposten at beslutningen om å legge lavere rente til grunn for veiutbyggingen, er i tråd med komiteens enstemmige innstilling.

Fylkestinget har lagt til grunn at de to bomstasjonene skal stå i 15 år. Det er veiselskapet Nye Veier som står for byggingen av firefelts E 18 gjennom hele Aust-Agder.

Veien skal etter planen stå ferdig i 2019, og prislappen er fem milliarder kroner.

Link på artikkel i fædrelandsvennen HER