Kategoriarkiv: Ukategorisert

Bompengeinntektene økte med om lag 860 millioner

e872c318-fe0e-4e4b-8526-02d87061a95f

Stavanger Aftenblad 29.des.16

Både antall passeringer forbi bomstasjoner og inntektene til bompengeselskapene økte i 2015. Det viser en ny rapport.

Totalt passerte 591 millioner biler gjennom bomstasjoner i fjor. Året før, 2014, var tallet 510 millioner.

Dette førte til at inntektene for bompenger økte med rundt 860 millioner kroner fra året før, og kom i sum på 9,33 milliarder kroner.

En økning på 860 millioner er en større økning enn en har sett på lenge. Siden 2008 har en i gjennomsnitt sett en økning på rundt 570 millioner kroner hvert år. 2015 var altså et år langt over gjennomsnittet. Prognoser for 2016 og 2017 viser at inntektene vil øke videre.

Det kommer frem i en ny rapport vegvesenet har utviklet basert på regnskapstallene til bompengeselskapene.

I snitt 15 kroner

I 2015 krevde 50 bompengeselskap inn penger for passeringer. Dette var fordelt på 62 bompengeprosjekter. To prosjekt ble avsluttet i løpet av året og seks steder kom det nye bompengeprosjekter.

Det var innkreving på 208 bomstasjoner og bompengeinnkreving på 10 ferjestrekninger. 15 vedtatte prosjekt var ved utgangen av året ikke startet.

I gjennomsnitt kostet det 15,45 kroner å passere en bompengeinnkrever. Det minste en måtte betale i bompenger i 2015 var 5,02 kroner, og maks 145,05 kroner.

Mindre til bompengeformål

Selskapene som krevde bompenger i 2015 brukte 9,9 prosent av inntektene til driftskonstader og 12,9 prosent til finanskostnader. De resterende 77,2 prosent ble stilt til disposisjon til bompengeformål.

Det utgjorde i fjor 11,6 milliarder kroner som kan brukes på riksveg og fylkesveg. Med høyere andel driftskostnader på 153 millioner betyr det at mindre ble satt av til bompengeformål.

For første gang i perioden 2007 til 2015 ser en at bompenger til disposisjon er redusert. Ifølge rapporten utviklet av vegvesenet vises det til Statsbudsjettets prognoser for 2016 og 2017 at bompenger til disposisjon vil ligge noe høyere for begge årene.

Kjetil Solvik-Olsen (Frp) drar inn 25 milliarder i bompenger på Jæren

Flest lette biler

Ser en på hvem som utgjorde bompengeinntektene, er det lette kjøretøy som topper statistikken.

Lette biler stod for 85,7 prosent av inntektene i 2015, mens tunge kjøretøy stod for 14,3 prosent.

Tunge kjøretøy betaler ofte høyere summer for å passere bompengestasjoner, derfor utgjør de også større del av inntektene sammenlignet med passeringer.

Tunge kjøretøy stod nemlig bare for 7,2 prosent av passeringene.

Rogaland på fjerdeplass

I Oslo-området var det størst inntekter knyttet til bompenger i fjor. Nest mest kom fra Hordaland, Sør-Trøndelag og på fjerdeplass ligger Rogaland.

Skal en unngå å betale bompenger måtte en bodd i Sogn og Fjordane, Finnmark eller Telemark i fjor. De fylkene hadde nemlig ikke noen bompengeinnkrevinger.

Link på artikkel HER

Reklamer

Foreslår bom ved Ikea

2b9a2cb0-d130-42bb-bb6c-0ae1d0be49d8

Her ved IKEA på E18 kan det komme en ny bomstasjon, dersom et forslag til bymiljøavtale for Kristiansand blir tatt til følge.

For å få en helt rettferdig fordeling av bomstasjoner i Kristiansand, kan også Ikea få bom. – I så fall bygger vi ny vei inn til Ikea, truer Lillesands ordfører, Arne Thomassen (H).

Gud eller Mammon?

1266762

Er avgjørelsen om å øke antallbommer og økning av  avgiften med 50% preget av respekt og erkjennelse av likeverd? Neppe, spør du meg fordi denne økninger er svært usosial og rammer de som har minst i Kristiansand, skriver artikkelforfatteren.

Kristelig Folkeparti i Kristiansand er i ferd med å bevege seg bort fra sitt egent verdigrunnlag.

KNUT ERIK SEVERINSEN

OPPDATERT: 28.SEP. 2016 08:08

PUBLISERT: 28.SEP. 2016 08:08

Bompengesaken i Kristiansand er for tiden en het potet. Sosiale medier koker, det diskuteres over en lav sko denne økningen i den lokale skatten. Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Arbeiderpartiet, er de store pådriverne for å øke. I bunnen ligger selvsagt belønningspakken fra staten på mer enn én milliard kr.

Samtidig vet vi at det i Kristiansand er ca 2000 barn som lever under definisjonen fattigdom. For øvrig er det på landsbasis mer enn 90.000 barn i denne kategorien.

Opp mot 10.000 fattige i Kristiansand

Nå er det ikke barna i seg selv som er fattige, men selvsagt hele familien. Da blir tallet et helt annet, kanskje så mye som 500.000! Leker man litt med tallene så kan det opp mot 10.000 fattige i Kristiansand kommune!

Kristelig Folkeparti har vært og er en stek maktfaktor i kommunen. Hvis man leser partiets verdigrunnlag undres man over om KrF Kristiansand er på vei bort fra sitt eget verdigrunnlag styrt av Mammon? Mammon er i dette tilfelle denne belønningspakken som staten ønsker å kjøpe politikerne i Kristiansand med, med noen unntak.

LES OGSÅ

LES OGSÅ

Jeg har sakset litt fra Kristiansand KrF sitt valgprogram for denne perioden og leser følgende, sitat: «Nestekjærlighet: Nestekjærlighet gjelder alle mennesker, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Alle mennesker har samme verdi. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet».

Respekt og erkjennelse av likeverd?

Mitt spørsmål da må bli: Er avgjørelsen om å øke antall bommer og økning i avgiften på 50 prosent preget av respekt og erkjennelse av likeverd? Neppe, spør du meg, fordi denne økningen er svært usosial og rammer de som har minst i Kristiansand!

LES OGSÅ

Så ser vi i samme avsnitt i KrF sitt verdigrunnlag at «Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet». Jeg må igjen stille spørsmålet: For hvem gjelder denne solidariteten? Det kan neppe være de som i dag kommer under fra det som defineres som fattigdomsgrensen!

Siden KrF i Kristiansand er en så stor maktfaktor undres jeg over om de sier noe og gjør noe helt annet. I sammen valgprogram som jeg siterer fra her så kan vi lese følgende: «Godene må fordeles rettferdig ut fra det kristne og humanistiske menneskesynet om at alle mennesker er like mye verdt». Vel, siden det er opp mot 10.000 fattige i Kristiansand kommune kan ikke dette være annet enn valgflesk.

Ville nok snudd seg i graven

Jon Lilletun, vår kjære, ærlige og meget avholdte politiker, ville nok snudd seg i graven om han hadde fått vite hvordan de lokale KrF-politikerne i dag oppfører seg politisk. Vi kan alle lese i denne avisen og på sosiale medier at KrF lokalt faktisk begynner å forstå at denne økningen kanskje ikke er i samsvar med deres eget verdigrunnlag. Man begynner forsiktig å strø om seg med forslag som at kanskje noen småbarnsforeldre skal få litt mindre å betale i barnehagen, som et lite plaster på såret. Patetisk, spør du meg. At gode, kristne mennesker kan identifisere seg med KrF i Kristiansand er mer og mer uforståelig. Gode kristne gjør ikke hverdagen verre for folk! Jeg undres over hva som driver dem, Gud eller Mammon?

Link på innlegget HER

 

Kilder: – Frp krevde bompengeseier mot økte avgifter

3071085

Frp skal ifølge NRK ha vært villig til å øke diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Kilder: – Frp krevde bompengeseier mot økte avgifter

Frp har ifølge NRK vært villig til å øke diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre. Tilbake har partiet krevd en bompengeseier og økt pendlerfradrag, etter det NTB erfarer.

Under samtalene om et grønt skatteskifte som har pågått gjennom store deler av 2016, har Fremskrittspartiet vært villig til å godta 35 øre høyere dieselavgift per liter og 15 øre høyere bensinavgift, erfarte NRK mandag.

Det er litt mer enn det KrF foreslo i sitt alternative budsjett og betydelig mye mindre enn det Venstre foreslo.

Bompenger og pendlerfradrag

Samtidig har Frp i samtalene krevd en seier i bompengepolitikken og økt pendlerfradrag for bilistene, sier kilder til NTB.

Begge kravene er vanskelige å svelge for KrF og Venstre, fordi de vil gjøre bilkjøring gunstigere og potensielt økt klimautslippene.

Samtidig er økte drivstoffavgifter svært vanskelig å godta for Frp, et parti som er grunnlagt på motstand mot skatter og avgifter.

I avtalen mellom de fire borgerlige partiene heter det at hensikten med et grønt skatteskifte er betydelige reduksjoner i utslippene og et forsterket klimaforlik.

Ingen enighet

Trass iherdig innsats gjennom året har ikke de fire borgerlige partiene klart å bli enige om en avtale om et grønt skatteskifte. Muligheten for at de blir enige før statsbudsjettet for 2017 legges fram 6. oktober, blir stadig mindre. Det kan gjøre budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF vanskeligere.

– Jeg skal være så ærlig å si at nettopp klima- og miljøaspektet er et område der det er ganske stor avstand mellom de fire partiene, og det er naturlig nok et krevende tema, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK mandag.

Også partilederne, blant dem statsminister Erna Solberg (H), har vært koblet inn i prosessen, uten at det hittil har ført fram til en enighet.

Utålmodighet

Utålmodigheten er stor i Venstre etter lange måneder med borgerlige sonderinger og forhandlinger om et grønt skatte- og avgiftsskifte.

– Vi legger til grunn at regjeringen overholder sine klimaforpliktelser i sitt forslag til statsbudsjett. I tråd med budsjettavtalen med Venstre fra i fjor må regjeringen legge fram et forslag om et grønt skatteskifte som skal medføre reduksjon i klimautslippene, sa Venstre-nestleder Terje Brevik nylig til NTB.

Tanken er å skjerpe avgiftene på forurensende atferd og veksle dette med skattelettelser for bedrifter og vanlige folk.

Breivik mener blant annet det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i transportsektoren. (©NTB)

Link på Nettavisen

 

Skal undersøke hvem som rammes hardest

bompenger

Nå skal det undersøkes hvordan rushtidsavgiften rammer ulike sosiale grupper i Kristiansandsregionen.
Bildet er fra Vesterveien Kristiansand.
Foto Kjartan Bjelland

Politikerne i Kristiansand skal undersøke hvilken effekt rushtidsavgiften har. Resultatene kan medføre tiltak til fordel for dem som er hardest rammet av avgiften.

TORMOD FLEM VEGGE

 

OPPDATERT: 15.SEP. 2016 21:04

 

PUBLISERT: 15.SEP. 2016 21:04

KRISTIANSAND: – Hensikten med denne rapporten er å finne ut hvilken effekt innføringen av rushtidsavgiften har fått, og hvilke konsekvenser den får for ulike sosiale grupper i befolkningen, forklarer Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen.

Bystyret i Kristiansand ba i juni kommuneadministrasjonen om å utarbeide den nevnte rapporten, som skal omhandle såkalte sosioøkonomiske konsekvenser av rushtidsavgiften i Kristiansand-regionen.
bymiljoavtale-00002

Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen.

Reidar Kollstad

 

Vil vurdere tiltak

Dokumentet skal være en del av grunnlaget for beslutninger knyttet til bymiljøavtalen og søknader om belønningsmidler. Ifølge Drivdal vil konklusjonene i rapporten også gi en indikasjon på hvordan den varslede økningen av bompengetakstene og rushtidsavgiften på 50 prosent vil ramme ulike grupper.

– Et spørsmål kan jo være om barnefamilier betaler uforholdsmessig mye i bompenger, sier prosjektlederen.

Hvis det viser seg at rushtidsavgiften får uheldige konsekvenser for enkelte grupper mennesker, kan rapporten danne grunnlag for vurdering av politiske tiltak.

– Kanskje det eksempelvis kan medføre endringer når det gjelder tildeling av barnehageplass og geografi, spør Drivdal.

– Er det indikasjoner på at spesielle grupper rammes hardere enn andre i bomringen?

– Ikke per i dag. Men dette har ikke vært undersøkt før. Den nye rapporten vil gi oss ny kunnskap.

– Mulig å gi rabatt?

– Er det mulig å gi rabatt i bomringen til spesielle grupper?

– Det er ikke mulig i dag.

Velger selv metode

Et eksternt konsulentfirma skal gjennomføre undersøkelsen. Prosjektet, som skal finansieres av Areal og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen (ATP-utvalget), skal nå legges ut på anbud.

– Hvordan jobben skal gjøres, om det skal lages en spørreundersøkelse eller om det plukkes ut et representativt utvalg fra innbyggerne, er opp til dem som skal levere arbeidet, opplyser Drivdal.

Noen trender

Urbanet Analyse utarbeidet tidligere i år en kunnskapsoversikt for Vest-Agder fylkeskommune, i forbindelse med det nye prosjektet som skal gjennomføres. Oversikten oppsummerer en del norske og internasjonale studier knyttet til hvordan rushtidsavgiften rammer sosiale lag.

– Ifølge eksterne studier der man har undersøkt reisemønsteret til småbarnsfamilier, er det en myte at køprising eller rushtidsavgift i større grad rammer barnefamilier enn andre, sier Ingunn Opheim Ellis, prosjektleder i Urbanet Analyse.

Hun forteller at andre undersøkelser har hatt lite fokus på hvordan ulike inntektsgrupper påvirkes av rushtidsavgift.

– En undersøkelse fra 2012 viste at grupper med høyere inntekt i større grad benyttet bil fremfor kollektivtrafikk. I forbindelse med den nye undersøkelse i Kristiansand, er det nok behov for å undersøke det lokale reisemønster for å se hvordan avgiften slår ut. Ting er nødvendigvis ikke sammenliknbart med andre byer i Norge eller utlandet, påpeker Ellis.

NAF vil ha veiprising

NAF vil fjerne drivstoffavgifter og bompenger og innføre veiprising.

sagedal

Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Erik Norrud/NAF

 

– I noen byer vurderes det forbud mot dieselbiler enkelte dager. Bilistene påføres bompenger og rushtidsavgift. Det diskuteres reguleringer som man ikke vet konsekvensene av, som ikke nødvendigvis gir ønsket effekt, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.

Norges Automobil Forbund (NAF) ønsker å innføre veiprising og fjerne bompengene i Norge. I tillegg ønsker forbundet å fjerne ulike utgifter knyttet til bil, eksempelvis drivstoffavgifter.

– Hvis man er i Oslo i rushtida, vil det koste mer enn om man er i Vennesla på en rolig dag ved veiprising. Jo mer miljøvennlig bil man kjører, jo billigere blir det. Hvis det er dårligere kollektivtilbud på et sted, kan det være billigere å kjøre bil der enn steder der tilbudet er godt. Det blir mulig å belaste bilisten for spesifikke kostnadene ved hjelp en gps-styrt databrikke i bilen, som registrerer hvor man kjører, forklarer kommunikasjonssjefen.

– Dette er en helt ny måte å tenke på, som er mulig ved hjelp av ny teknologi, poengterer hun og understreker at det ikke skal være mulig å spore bilister via gps-systemet.

NAF forsøker nå å overbevise politikerne om at veiprising bør utredes.

Link på artikkel i Fædrelandsvennen HER

 

Derfor må du betale stadig mer i bommen.

trafikk3

Før i tida ble bompenger kun brukt til å bygge ut vei. Nå blir de også brukt til å få deg til å la være å bruke veiene. Det er en viktig grunn til at det blir så mye bråk om bymiljøavtaler. Vi har prøvd å finne svar på spørsmålene om de omdiskuterte avtalene.

KJETIL REITE

OPPDATERT: 04.SEP. 2016 20:49

PUBLISERT: 04.SEP. 2016 20:49

trafikk1

Slik ser det ut ved Gartnerløkka på ettermiddagen. Både buss, bil, sykkel og gående skal få bedre framkommelighet gjennom en utbygging. Den skal sikres gjennom bymiljøavtalen. Kritikerne mener planene er altfor dyre og omfattende.
 Kjetil Reite

1.  Hva er en bymiljøavtale?

En bymiljøavtale blir inngått mellom staten, kommunen og fylkeskommunen. Den skal sikre viktige samferdselstiltak i byregionene. Gjennom avtalen blir man blant annet enige om hva det skal koste i bommen, hvor mye penger staten skal bidra med og hvilke samferdselstiltak pengene skal brukes til. Det er en videreføring av dagens bompengeordning, men staten er sikret mer styring gjennom klarere avtaler.

2. Hvorfor er den så omdiskutert?

Miljømøte004

Daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) var sentral da kravet om nullvekst i biltrafikken ble slått fast som en forutsetning for å få penger fra staten gjennom bymiljøavtaler. Her er han i Kristiansand under valgkampen i 2013.
 Reidar Kollstad

I forbindelse med klimaforliket i 2013 ble det bestemt at man ikke skal ha vekst i biltrafikken. Skal kommunene få en bymiljøavtale, må de nå dette målet. Kritikerne av avtalene mener kommunene blir tvunget til å innføre høye bomsatser for å få penger fra staten. I tillegg blir det fort heftig debatt om hva pengene skal brukes til.

3. Hvem bestemmer bymiljøavtalen?

Kommunen, fylkeskommunen og staten skal forhandle seg fram til en avtale. Alle tre må være enige for at det skal bli en avtale. Denne skal endelig vedtas av både fylkestinget, bystyret og Stortinget.

Kjetil S Olsen ofl

Kommune, fylke og stat blir sentrale når bymiljøavtalene skal bestemmes. Her representert ved ordfører Harald Furre, fylkespolitiker Gisle Saudland og Ketil Solvik-Olsen foto  Kjetil Nygaard

4.Trenger Kristiansand en bymiljøavtale?

trafikk 3

Tilhengerne av bymiljøavtale vil ha penger til blant annet sykkelekspressvei med egen bro over Otra. Kritikerne mener det er unødvendig.
 STATENS VEGVESEN

Et politisk flertall ivrer for å få en avtale. De mener at det er så mange uløste oppgaver innen samferdsel man trenger penger til. Eksempler er utbygging av Gartnerløkka, bro over Otra og mer penger til bussen. Pengene fra staten kommer gjennom en bymiljøavtale. Skeptikerne mener forslaget til avtale er altfor omfattende og inneholder prosjekter man strengt tatt ikke trenger.

5. Kan nabokommunene stanse avtalen?

 

Nei, de er kun høringsinstanser. I teorien kan Kristiansand og fylkeskommunen vedta en avtale som nabokommunene er sterkt uenige i. Men det blir lagt opp til at nabokommunene skal gi sin støtte til bymiljøavtalen og de får også penger gjennom avtalen. Kommunene deltar også i samarbeidsorganet ATP-utvalget (areal transportplan) som også skal behandle bymiljøavtalen.

_55Y3002

Ordfører i Vennesla, Torhild Bransdal (KrF), syklet fra Vennesla til Kristiansand for å markere hvor viktig det var å få på plass sykkelskulder langs Sødal-sida. Men Vennesla kan ikke legge ned veto.
 Kjartan Bjelland

6. Hvorfor økes bomsatsene i forbindelse med bymiljøavtalen?

Bompenger hadde opprinnelig som formål å finansiere konkrete veiprosjekter. Så ble reglene forandret og man kunne bruke bompenger til både sykkelveier og kollektivfelt. I avtalen som nå skal forhandles fram, åpnes det også for at de kan brukes til å sponse bussdriften. I tillegg blir bompenger brukt til å nå målet om nullvekst i biltrafikken. Da må prisene hele tiden økes for å få folk til å la bilen stå hjemme.

21891

Da bomstasjonene ble etablert i Kristiansand, var målet å finansiere konkrete veiprosjekter. I dag blir de også brukt til å hindre vekst i biltrafikken.
 Trygve Skramstad

7. Kan man få en bymiljøavtale uten å gå med på økning i bomsatsene?

 

Tilhengerne av bymiljøavtale mener det er helt urealistisk å få en avtale med staten uten at satsene økes. Grunnen er at bymiljøavtalen må inneholde tiltak som hindrer vekst i biltrafikken. Motstanderne mener man må akseptere mindre penger til samferdsel og at utgangspunktet for forhandlinger med staten må være at dagens satser og plassering av bomstasjoner videreføres. De mener også at det er flere forhold enn økte bomsatser som hindrer vekst.

bompenger6

I 2013 økte bomsatsene i Kristiansand. Siden den gang har det kostet 21 kroner for personbiler i rushtiden. Her er Terje Møller og Vidar Hægeland fra NCC i gang med å henge opp nytt skilt på Vesterveien.
 Kjartan Bjelland

8. Vil elbilene fortsatt kjøre gratis?

Det er ikke foreslått betaling for elbiler i denne omgang. Men hvis Stortinget åpner for å ta betalt for elbiler, kan også dette komme i Kristiansand også. Forslaget er å ta en gjennomgang på dette ved første rullering av avtalen.

elbilfordel1

Elbilene vil trolig fortsatt kjøre gratis når en ny bymiljøavtale begynner å gjelde.
 Kjetil Reite

9. Hvor mye penger vil staten bidra med?

Dette er høyst usikkert og vil bli avgjort gjennom forhandlinger. I det forslaget som nå er laget, er det lagt opp til at staten bidrar med fem milliarder over 16 år, omtrent like mye som det vil komme inn i bompenger. Pengene fra staten vil gå til konkrete prosjekter som Gartnerløkka, sykkelekspressvei og drift av bussen. I forhandlingene med staten kan det fort vise seg at Kristiansand ikke får alle pengene de ønsker seg.

Bymiljøavtale

Styringsgruppa for bymiljøavtale for Kristiansandsregionen har laget forslaget til avtale. Forslaget skal godkjennes lokalt før forhandlingene med staten starter. Rundt bordet sitter fylkesordfører Terje Damman (H), samferdselssjef Vidar Ose, ordfører Torhild Bransdal (KrF) i Vennesla og ordfører Harald Furre (H) i Kristiansand.
 Torbjørn Witzøe

10. Hva er begrunnelsen for bommer ved Sørlandsparken?

Tilhengerne mener bommene må ha en mer rettferdig plassering enn i dag. Derfor skal både Kvadraturen og Sørlandsparken ha bommer. Motstanderne mener belastningen for Sørlandsparken blir for stor. Som et kompromiss har de foreslått bommer ved Timeneskrysset og fylkesgrensa langs E 18.

_MG_1948b

I forslaget til bymiljøavtale er det bomstasjoner på alle tre innfartsårene til Sørlandsparken. Dette er et av de store stridsspørsmålene rundt avtalen.
 Heida Gudmundsdottir

11. Hvorfor er ikke ringveien og ny Kjevik-vei med i bymiljøavtalen?

e39 otra mot sor bru

Ringveien rundt Kristiansand er et gigantisk samferdselsprosjekt til rundt åtte milliarder. Den er ikke med i bymiljøavtalen, men et av prosjektene som veiselskapet har ansvar for.
 Statens vegesen

Det er usikkert. Den opprinnelige planen var at staten først skal forhandle med de fire største byene før det var Kristiansands tur. Men foreløpig er det kun signert avtale med Trondheim. Kristiansand håper de kan rykke framover i køen siden de har kommet så langt i prosessen. Da kan avtalen begynne å gjelde fra 2018 eller 2019.

12. Når trer bymiljøavtalen i kraft?

tb27d2d3 (1)

Byene Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo (bildet) skal etter planen forhandle om bymiljøavtaler først. Så er det Kristiansands tur.
Junge, Heiko

Det er usikkert. Den opprinnelige planen var at staten først skal forhandle med de fire største byene før det var Kristiansands tur.

Link på artikkelen HER

Relaterte artikler:

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Dette-skal-pengene-brukes-til-3057048.html

http://www.fvn.no/lokalt/Dropper-utbygging-av-Vagsbygdveien-3057513.html

http://www.fvn.no/lokalt/Kleppe-hyller-Overland—oyner-bom-seier-3057791.html

 

 

 

Kleppe hyller Øverland – øyner bom-seier

vidarkleppebom05

Vidar Kleppe hyller Randi Øverland i Arbeiderpartiet. Nå øyner han håp om seier i kampen mot økte bompenger i Kristiansand.

ODD-INGE RØNNING ULEBERG

 

OPPDATERT: 30.AUG. 2016 19:47

 

PUBLISERT: Fædrelandsvennen 30.AUG. 2016 19:47

KRISTIANSAND: – I 30 år har jeg snakket mot bompenger. Alltid har eliten sagt ja til mer skatt. Men nå kommer Randi Øverland fra Ap inn som et friskt pust. Hun er jo i elitedivisjonen politisk, og en av få som tør å gjøre politiske vurderinger, tenke selv og frigjøre seg fra alle ekspertene, sier Kleppe.

randi2

Randi Øverland er glad for støtten fra Kleppe, men sier hun trenger enda flere for å få flertall i fylkestinget.

Odd-Inge Rønning Uleberg

Før helga varslet Øverland, som er gruppeleder for Ap i fylkestinget i Vest-Agder (største parti) at hun vil si nei til eller utsette bymiljøavtalen i Kristiansand inntil de sosialøkonomiske konsekvensene av femti prosent takstøkning i bommene og innføring av 13 bomstasjoner er analysert.

FAKTA: BYMILJØAVTALEN

Men hun kom også med kraftig generell fordelingskritikk av de nye bymiljøavtalene, og etterlyste behovet for en helt ny nasjonal politikk.

Mens landsdelseliten står med lua i hånda og tror de må si ja til alt fra veibyråkratene for å få noe, våger Øverland å se helheten for folk flest.

Øverland mener norske byer i fremtiden ikke kan utvikles gjennom byavtaler hvor staten nærmest påtvinger byer egne skatteregimer. Hun vil ha skatt etter evne, ikke etter geografi.

– I en annen divisjon

Hun og Aps fylkestingsgruppe vil også ha evaluering av om rushtidsavgiften faktisk har gitt den ønskede, grønne virkning før de vil øke på med mer.

– Mens landsdelseliten står med lua i hånda og tror de må si ja til alt fra veibyråkratene for å få noe, våger Øverland å se helheten for folk flest. Øverland er tre ganger statssekretær og er jo i en helt annen divisjon enn de fleste andre i den politiske eliten på Agder, sier Kleppe.

Når fylkestinget skal gjøre endelig vedtak om å søke ny bymiljøavtale senhøstes vil det stå på få stemmer. Stemmer Ap, Frp og Demokratene nei (ut fra ulike begrunnelser) vil det bli 15 mot 20 i fylkestinget.

– Jeg trenger flere enn Kleppe

– Jeg takker for støtten fra Kleppe, men vi trenger flere for å få flertall. Poenget er at vi i bymiljøavtalen ikke nødvendigvis må være best i verden. For eksempel tror jeg vi skal diskutere omfanget av Gartnerløkka-utbyggingen før vi sier ja til den. Der er vi i debatt internt, sier Øverland og legger til.

– Til og med Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne ser hva jeg snakker om. Han mener regjeringen undergraver miljøavgifter når de skal brukes som økonomisk melkeku, sier hun.

Høyre på vippen

Høyre kommer altså trolig på vippen i Vest-Agder fylkesting, et parti som er veldig delt i spørsmål om bompenger og rushtidsavgtift.

– Harald Furre og kompani i Kristiansand må passe på. Dette kan bli det andre store nederlaget på kort tid for eliten. Først kommunereform, så dette, sier Kleppe.

Harald Fauskanger Andersen er samferdselspolitisk talsmann for Høyre i fylkestinget. Han tror Øverland og Kleppe tar feil. Han misliker også Frps motstand mot bomøkning.

– De melder seg ut av virkeligheten. Enten vi liker det eller ikke, er bymiljøavtalen virkeligheten vi har å forholde oss til. Skal vi få utbygging og bedre kollektivtrafikk, må vi godta dette, sier han.

PS Fylkesordfører Terje Damman varslet i fylkesutvalget tirsdag at det nå settes full fart for å få ferdig konsekvens-rapportene Øverland etterlyser.

frp4

Åse Michaelsen
Odd-Inge Rønning Uleberg

Foreslår å kutte i Gartnerløkka

Leder av Sørlandsbenken på Stortinget, Åse Michaelsen (Frp) mener det ikke er behov for den store utbyggingen av Gartnerløkka i Kristiansand.

– Det fremstilles hele tiden som at bompenger er noe regjeringen krever at Kristiansand øker. Frp og regjeringen sier trafikkøkning skal tas kollektivt, ved gange eller sykling. Vi har aldri sagt at bompengene må opp. Det finnes andre virkemidler, sier Michaelsen.

Hun mener Kristiansand-regionen er svært lite kreative når lokalpolitikerne kommer opp med forslag om femti prosent økning i bompengene.

– De kunne innført arbeidsgiverbetalt kollektivkort. Det finnes masse gulrøtter. De kunne også sett på om alle utbyggingsprosjektene er nødvendige, sier Michaelsen.

Lokal er omkvedet at det ikke finnes effektive nok alternativer til bompenger. Det mener Michaelsen er feil.

Hun mener man også kan redusere utgiftene, og foreslår kutt i Gatnerløkka-utbyggingen. Den er beregnet til rundt tre milliarder kroner.

– Det er forbindelsen havna opp til ny ringvei som er viktig. Resten kan nedskaleres kraftig. Her kan spares mye penger, sier hun.

Link på artikkel HER