Pendlere risikerer bomregning på over 30.000 i året

Drømmen er et felles bo- og arbeidsmarked når nye E 39 står ferdig. Men skyhøye bomregninger kan sette en stopper for det.

Av Kjetil Reite

KRISTIANSAND: – Nå må vi stille oss spørsmålet om E 39 får den effekten som vi ønsker, eller om den bare blir en gjennomfartsåre. Man har hele tiden sagt at en ny E 39 vil bety et felles bo- og arbeidsmarked, men dette gjør meg bekymret, sier Alf Erik Andersen (Frp), ordfører i Mandal.

En som pendler mellom Kristiansand og Mandal må fort ut med mellom 20.000 – 30.000 i året på nye E 39. Kanskje enda mer.

De høye satsene skyldes bommene som allerede står rundt Kristiansand og bommene som kommer på nye E 39 når den står ferdig i 2022. Forlengelse av bompengeordningen i Kristiansand ble vedtatt 21. november. Bommene på E 39 ble vedtatt i Stortinget i 2017, med Frps stemmer.

– Det viktigste for oss er å få til utbygging av viktige samferdselsprosjekter. Og da må vi forholde oss til flertallet på Stortinget. Men det er ikke til å legge skjul på at dette er det uro om i partiet. Det må vi være ærlige på. Men vi jobber hardt for å få bomsatsene så lave som mulig, sier Andersen.

Ny region

Mandal ble nylig med i det interkommunale samarbeidet Region Kristiansand. En av grunnene til at de gikk inn der, var nettopp ønsket om et felles bo- og arbeidsmarked.

Men i Nye Veiers prosjekter, skal 37 prosent av utbyggingskostnadene dekkes av bompenger. Leder av Region Kristiansand, Gro Anita Mykjåland (Sp), er forberedt på bråk den dagen bilistene må begynne å betale.

– Jeg håper det er stortingspolitikere som ser at dette ikke er en bærekraftig måte å bygge vei på. For det er ekstremt mye av kostnadene som blir veltet over på de som bruker veien. Det er mulig vi heller burde tatt dette inn på en skatt slik at vi betaler etter evne Jeg sier ikke at det er løsningen, men stortingspolitikerne må se på om dette er måten vi skal gjøre det på i fremtiden, sier Mykjåland.

Hun er spent på om det blir vekst på steder som for eksempel Vigeland så lenge bommene står på veien.

– Det skal bli interessant å se. Det er noen levekårsutfordringer oppe i dette. Du kan tenke deg hvis folk med lav inntekt skal begynne å pendle og får store utgifter. Da begynner regnestykket å bli vanskelig å få til å gå opp. Jeg er ikke i tvil om at man må begynne å se på andre måter å finansiere vei på.

Dyrt å kjøre

Det vil koste 70 kroner å kjøre på nye E 39 mellom Mandal og Kristiansand. Prisen blir 56 kroner med rabatt.

I tillegg kommer det betaling i bommen i Kristiansand.

En reise tur/retur kan komme på 148 kroner (se utregning i faktaboks).

– De bygger vei over evne og sender regningen til innbyggerne. Bompenger er en flat skatt som alle må betale uavhengig av inntekt, sier Mali Steiro Tronsmoen, fylkesleder i SV

Må ta ansvar

SV har etterlyst at partiene som støtter utbyggingen tar ansvar for den store bomregningen.

– Men veien blir etter hvert nedbetalt og veitransporten bruker mer fornybar energi. Er dette et så dårlig miljøprosjekt på sikt?

–Når regjeringen satser på så store veiprosjekter, tar de ikke innover seg de store klimautfordringene vi står overfor. De bruker pengene på økt biltrafikk i stedet for på å gjøre det billig og lettvint å velge kollektivt.

– Ser du ingen fordeler med en slik vei?

– Vi er opptatt av trafikksikkerhet, og på noen steder må vi gjøre tiltak på E 39. Men dette er overdimensjonert og har en prislapp som er altfor stor. Og det viser seg også når de dytter regningen over på de som er helt avhengige av å kjøre på veien, sier Tronsmoen.

Ingen rabatt

Da bommene på E 39 var oppe til politisk behandling, ble det stilt spørsmål om hvor vidt det var mulig med en timeregel. Slik at man ikke betaler både på E 39 og inn til Kristiansand.

Men dette har vist seg vanskelig å få til, blant annet på grunn av EUs regler om kryssubsidiering. En slik ordning blir kun vurdert på ringveien utenfor Kristiansand.

– Når det gjelder E18/E39 Ytre ring er det naturlig å tenke seg at en bør koordinere bompengeopplegget inn mot det nye bompengeopplegget som planlegges i bompengepakken i Kristiansand, sier Arild Nygård, fagansvarlig for brukerbetaling i Nye veier.

En rabatt mellom de to forskjellige prosjektene hadde også betydd lavere inntekter.

– Da hadde man vært nødt til å forlenge bompengeperioden eller øke prisene, sier Jon Viljam Drivdal, prosjektleder for bompengepakken i Kristiansand.

FAKTA: BOMPENGER PÅ NYE E 39

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/MglEGo/Pendlere-risikerer-bomregning-pa-over-30000-i-aret

 

Reklame

Det blir ikke bomring rundt Arendal

Agderposten 18.10.2018

Programfester et bom-nei: Arendal Arbeiderparti har tatt stilling til bomsaken før valget, og «ordførerpartiet» programfester at de ikke ønsker bomring rundt Arendal. Her E18 mellom Harebakken og Stoa. Innfelt leder i Arendal Arbeiderparti, Vanja Grut.

 Arbeiderpartiet skroter bomringen rundt Arendal, og går til valg på bomfri by. Venstres gruppeleder er skuffet, mens Frps gruppeleder tror det er tull.

18.10.2018 kl 14:53 (Oppdatert 17:08)

• Marit Elisabeth Strand
• Tlf: 976 38 152

• Det er dermed, uansett valgresultat, et stort flertall i Arendal bystyre mot  bomring. Det største partiet i bystyret har bestemt seg for å lande bomsaken. Arendal Arbeiderparti behandlet saken i sitt høyeste organ mellom årsmøtene, som er representantskapet, onsdag kveld. Der ble det enstemmig vedtatt å gå imot bomringen, som var ment å skulle utløse belønningsmidler fra staten til bymiljøpakke med blant annet gang- og sykkelveier og andre miljøfremmende tiltak.

  Ap tar vedtaket inn i programmet sitt, og går dermed til valg på nei til bomring.

  – Vi har landet på at vi vil fremme andre tiltak for miljø og samferdsel, enn via en usosial og unødvendig bomring. Vi synes ikke det er riktig å tvinge barnefamilier og dem som er avhengige av bil til å betale. Det er høyest uvisst hvor mye belønning vi får av staten. Vi har ikke fått noen konkrete lovnader fra regjeringen. Jeg lurer på om de egentlig vil at vi skal nå klimamålene, sier Vanja Grut, leder for Arendal Ap.

  Hun viser også til at Grimstad kommune har sagt nei til bomring-samarbeidet, og at det er negative signaler fra Froland.

  – Arendal lykkes ikke med bymiljøpakken alene, sier Grut.

  Billigere kollektivtrafikk

  – Hva med miljøet og den økende trafikkbelastningen i Arendal?

  – Mye kan gjøres uten bomring. Vi vil jobbe med tiltak som kommunen har råd til. For å få til en bymiljøpakke, er kommunen avhengig av et mye større spleiselag fra staten, sier Grut.

  Arbeiderpartiet vil jobbe for at flere reiser kollektivt.

  – 10 kroner for bussbillett – og gratis, elektriske ferjer er noen tiltak som vi vil jobbe med. Vi ønsker jo ikke at biltrafikken øker. Jeg tror altså at mye kan gjøres uten bomring, sier Grut.

  Utenom lokale bomringer, blir det som kjent fra 2019 to bommer på ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand.

  Venstre: – Fullstendig uenig

  Gruppelederen i samarbeidspartiet Venstre, Pål Koren Pedersen, er skuffet over Arbeiderpartiets vedtak.

  – Dette er en kortsiktig valgkampsak hos Ap, som jeg er fullstendig uenig i. Det er veldig uheldig å lukke dørene nå. For å få et bedre klima og miljø, trenger vi modige politikere som finner løsninger. Det er veldig dumt å lukke døren for et virkemiddel som vi vet har god effekt, sier Koren Pedersen.

  Han er imidlertid enig i at det er uvisst hva staten bidrar med.

  – Vi må definere hvilke utfordringer og trafikkproblemer vi har, og deretter gå til et forhandlingsbord for å finne de beste løsningene. Å bruke ultimaer er ikke bra, sier Venstres gruppeleder.

  – Finner nok smutthull

  – Jeg tror det er tull.

  Det er Fremskrittspartiets gruppeleder, Anders Kyllands, umiddelbare reaksjon på Arbeiderpartiets vedtak.

  – Jeg tror ikke på det. Det blir veldig spesielt. Jeg tror partiet vil finne smutthull som gir avgifter hos bilistene på andre måter, som økt lokal bensinpris eller noe annet, sier han.

  Frp er imot bomring, og Kylland understreker at han er glad for at Ap heller ikke vil ha bomring.

  – For all del, jeg applauderer initiativet. Men jeg tror som sagt det kan komme noen unnamanøvre, sier Kylland.

  – Dette var overraskende, sier Høyres gruppeleder, Geir Fredrik Sissener.

  Også Høyre programfester et nei til bomring.

  – Med Arbeiderpartiets vedtak, blir det ikke bomring i Arendal. Høyre ønsker utbedret kollektivtrafikk og flere gang- og sykkelstier, men mener at vi må finne andre finansieringsmuligheter i stedet for at bilistene må betale. Bompenger er usosialt, og rammer næringslivet og den enkelte innbygger, sier Sissener.

  Belønner ikke bomring

  Arendal Arbeiderparti vedtok i fjor noen forutsetninger for å få på plass en tiltakspakke. Disse var at alle kommuner i det felles arbeidsmarkedet medvirker, og at regjeringen bidrar med 50 prosent av kostnadene i miljøpakka. Nå anser partiet som ingen av de forventningene innfridd.

  Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) har gjort det helt klart at hun ikke vil hjelpe Arendal kommune med å få statlige belønningsmidler dersom bystyret sier ja til lokal bomring.

  – Jeg ønsker på ingen måte å gi belønning for at Arbeiderpartiets politikere i Arendal vil sette opp lokale bomringer, var stortingsrepresentantens klare beskjed i Agderposten i fjor høst,

  Arbeiderpartiets Vanja Grut beklaget i fjor sterkt at Grimstad kommune vendte ryggen til bomringene.

  – Jeg synes det er veldig beklagelig at Grimstad allerede så tidlig i prosessen ikke er villig til å gå fullt og helt med i det viktige utredningsarbeidet med å finne løsninger på trafikkutfordringene og den befolkningsveksten vi forventer, ikke minst i Grimstad, sa Grut til Agderposten den gang.

  Bompenger har skapt sterkt engasjement hos innbyggerne. Særlig i fjor vokste aksjonene gjennom underskriftskampanjer og sosiale medier.

  • Prosjektledelsen for Areal- og Transportplan-prosjektet (ATP) for Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand har beregnet at det vil være behov for 20 bomstasjoner (14 i Arendal og 6 i Grimstad).
  • Bakgrunn: Lokalveinettet er i ferd med å kollapse.
  • Som kjent har Grimstad kommunestyre allerede sagt tvert nei til fremtidige bomstasjoner i sin kommune.
  • I tillegg til lokale bomringer, blir det for øvrig allerede fra 2019 to bommer på ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand – som i alt vil innkreve 44 kroner fordelt på to bomstasjoner.
  • Her vokser køene mest: E18 ved Harebakken, Langsæ, Vesterveien og Kystveien i Arendal.

    Link på artikkel i Agderposten

Måling viser massiv bompengemotstand

Foto: Junge, Heiko

• NYHETERDRAMMENSREGIONEN TRAFIKK    BOMPENGER

Publisert:15. oktober 2018, kl. 22:23

To av tre ønsker mer statlig finansiering av veiene her i landet. Kun 4,4 prosent mener veier bør finansieres med mer bompenger.

Hele 62,3 prosent svarer at de ønsker mer statlig finansiering av norske veier. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av InFact for Nettavisen.

En av fire, 26 prosent, sier at fordelingen mellom bompenger og statlig finansiering bør være som i dag og 8 prosent har ingen mening.

– Det er ingen overraskelse at tallene viser dette, og vi har klare ambisjoner om å få gjort mer, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til avisen.

Han viser til at han gikk til valg på å få ned bompengebetalingen, og peker på at regjeringen senest i forslaget til neste års statsbudsjett har tatt grep for å få ned bompengekostnadene – ved å gi en halv milliard kroner i såkalt bompengerabatter utenfor byene. Samtidig er antallet bompengeselskaper redusert fra 60 til 5.

Bakgrunnstallene for undersøkelsen viser at motstanden mot bompenger er stor i alle partiene.

Til sammen er 1.009 personer i et landsrepresentativt utvalg spurt i undersøkelsen. Feilmarginen på totaltallene er 3 prosentpoeng.

 

En lenge varslet død

Bompengemotstanderne skal få mye å gjøre fremover. Bompenger skal finansiere ny vei, men er også et tiltak for å tvinge oss til mer miljøvennlig levesett. Det går hardest ut over de som har minst fra før. Sånn vil det være med klimakrisen, som blir tydeligere for hver eneste dag.FOTO: Witzøe, Torbjørn

Karen Kristine Blågestad

 

OPPDATERT: 11.OKT.2018 12:02

PUBLISERT: 11.OKT.2018 07:30
Bompengeaksjonistene skal få mange grunner til å bli enda mer rasende fremover. Den frustrasjonene er bare et forsiktig forvarsel om hvordan det blir når vi virkelig må omstille oss – på grunn av klimakrisen.

Mandag morgen kom Klimarapporten fra FNs klimapanel. Litt senere på dagen kom statsbudsjettet. Klimarapporten druknet og forsvant i det stille. Det er forståelig, sånn er vi. Klimapanelets dom over vår fremtid er så mye å ta inn, diskusjonen er så stor, at nyhetssendingene blir på en måte for små. Vi får en dødsdom fra klimapanelet det ene sekundet, og lurer på om det blir regn i morgen eller når «Ex on the beach» beggynner i det neste.

Det er klimasaken som gjelder – over alle andre saker. For det er så enkelt her i verden at får vi ikke puste så kan vi ikke leve. Og kan vi ikke leve så er statsbudsjettet liten vits. Og det er det bare å si med en gang – har du begynt å lese denne kommentaren, men karakteriserer deg selv som en såkalt klimaskeptiker, ja, så kan du bare slutte å lese. Dere får prate dere imellom, utveksle teorier, fake science og fake news, mate hverandre med konspirasjonsteorier – så får heller vi andre brette opp ermene og prøve å redde kloden.

Og altså: Vi må legge om samfunnet. Verdens gigantiske CO2-utslipp må halveres innen 2030. Vi må ikke varme opp kloden mer enn 1,5 grader over slik det var på førindustriell tid – da blir det farlig. Forskerne trodde en stund at to grader ville gå ok, men nei. 1,5 grader maks. De forklarer greit hvorfor, det er ikke plass til alt her.

Forandringen vi må gjennom vil gripe inn i alt vi mennesker foretar oss. Hva vi spiser, hva vi produserer, hvordan vi får energi, om vi får energi, om det blir nok mat, hvor vi bor og hvor alle andre vil bo. Og verst selvfølgelig – blir det for fattige. For fattige land og fattige folk. Det vil være en fordel å være rik. Men det vil bare være en symptomlindring.

Er du kritisk til innvandring, da bør du ta klimarapporten på alvor

Store områder i verden blir vanskelige å drive, vinne mat ut fra, og hva skjer da? Enda mer fattigdom. Krig og konflikt. Store migrasjonsbølger, rett og slett store folkevandringer. Så den nokså utbredte, politiske kombinasjonen av å være klimafornekter og samtidig innvandringskritisk – den henger ikke sammen. Er du kritisk til eller redd for innvandring, da bør du ta klimarapporten på alvor.

Denne omstillingen vi alle må gjennom kommer til å koste på flere plan. Det vil bli dyrere å produsere ting og tang, ting og tang vil bli dyrere. Kanskje vil en del mat vi betrakter som helt vanlig i dag bli umulig for en vanlig lønn å få tak i imorgen. Feriereiser med fly vil bare bli for en liten, smellrik overklasse i verden.

 

Omstillingen har ikke kommet og kommer ikke fort nok. Statsbudsjettet mandag la opp til 14 prosents reduksjon av utslipp, som er altfor lite i forhold til jobben vi skal gjøre. Og uansett er vi jo også bare et lite overklasseland i verden og den største kampen vil ikke være her. Det vil bli verre mange andre steder. Her kan de fleste lese og forstå klimapanelets budskap, liker vi å tro i hvert fall. Mange steder i verden har ikke helt anledning til det. Og noen vil kanskje bli sinte hvis de finner ut at de ikke skal få den livsstilen vi i vesten har ødelagt kloden med.

Teknologioptimistene har til og med begynt å bli pessimistiske. Tiden renner ut, har allerede rent ut. Nå snakkes det om å «påskoge» verden, plante enormt med skog for å binde CO2. Det snakkes om å beskytte kloden mot solstråler, prøve reflektere dem ut i atmosfæren igjen. Det snakkes om å bygge installasjoner som kan suge ut gammel CO2 fra atmosfæren og fange det nye så fort vi kan – og heller plassere det inn under vår egen jordskorpe. Det høres vilt ut. Og det høres dyrt ut. Og det er høyst uklart hvem som skal betale.

Spørsmålet er – kan demokratiene våre klare dette? Tåle det? Tenk hvor anspent det politiske klimaet er allerede i dag, med mistillit til medier, vitenskap og politikere. Verden rundt. Hvordan vil det bli når klimakrisen blir enda mer påtrengende? Hvilke politikere i hvilke land vil tvinge så mange og så dyre omstillinger på befolkningen sin? Vil de da bli valgt igjen?

Bompengeaksjonene landet rundt den siste tiden kan være et lite bilde på det store. Det skal finansiere ny vei, men er også et tiltak for å tvinge folk til mer miljøvennlig levesett. Det går hardest ut over de som har minst fra før. Mange blir rasende. Mange blir mistroiske. Det blir dårlig stemning. Og så – blir saken utsatt.

https://www.fvn.no/mening/kommentar/i/VR8Ogr/–En-lenge-varslet-dod

 

400.000 underskrifter mot bompenger

Bompengeopprop rundt om i landet har rundet 400.000 underskrifter, og det er opprettet minst 65 facebooksider for motstand mot bompenger, ifølge Klassekampen.

ROGALANDSAVIS

Av Caroline T. Gilje og NTB

Motstanden mot bompenger fortsetter, og ikke bare på Vestlandet. Ifølge en oversikt Klassekampen har laget, har bompengeopprop rundt om i landet rundet 400.000 underskrifter, og det er opprettet minst 65 facebooksider for motstand mot bompenger.

Frode Myrhol i «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» (FnB) har varslet at han åpner for å stille til valg også i andre deler av landet, skrev RA i mars. I Sarpsborg og Fredrikstad, der over 1.000 mennesker tirsdag demonstrerte mot bompenger, forteller initiativtaker Kirsti Nelvik at de allerede har diskutert muligheten, melder NTB.

Frode Myrhol i FnB.  Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Stiller med valgliste i Sola

– Den mobiliseringen vi ser mot bompenger både på Facebook og ulike nettbaserte opprop, er helt unik. Jeg ble veldig overrasket da jeg så omfanget Klassekampen presenterer, sier professor i samfunnsgeografi Håvard Haarstad ved Universitetet i Bergen til avisen.

Neste høst stiller FnB med valgliste også i kommunevalget i Sola.

– Sola FnB oppfordrer folk i Sola til å være med å delta aktivt i vår motstand mot Bypakke Nord-Jæren. Den nye bomringen vil få store konsekvenser for innbyggerne i Sola kommune, melder partiet i en pressemelding fredag.

Varsler aksjon

Tirsdag 18. september skal de aksjonere mot bomstasjonen på Tanangerveien ved Baker Hughes.

– Innbyggere i en bydel vil bli belastet med doble bompengekostnader opp mot 30 000 kroner per bil, mens andre bydeler slipper. Eiendommer i Tananger vil forringes i verdi og i en bydel med mange nye boliger og unge i etableringsfasen med allerede høy belåning får en betydelig merkostnad, heter det i pressemeldingen.

FnB stilte til sitt første kommunevalg da de i Stavanger fikk inn tre representanter i bystyret ved valget i 2015, og ferske målinger indikerer at de kan være i ferd med å få en representant også på fylkestinget i Rogaland etter neste års valg.

I 2018 vil bompenger trolig gi staten omkring elleve milliarder kroner, ifølge Klassekampen.

https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/400-000-underskrifter-mot-bompenger-1.1203060

Stor mobilisering mot bompenger.

Det ble ikke spart på kruttet da bompengemotstandere tirsdag talte til et så godt som fullsatt Øvre Torv i Kristiansand.

OPPDATERT: 11.SEP.2018 20:40

PUBLISERT: 11.SEP.2018 20:24

KRISTIANSAND: – Dersom ikke Jørgen Kristiansen stemmer nei til økte bompenger, må dere stryke ham eller stemme på et annet parti enn KrF ved neste valg. Det samme gjelder for Mette Gundersen i mitt eget parti som er Arbeiderpartiet, tordnet den profilerte bompengemotstanderen Nils Nilsen.

Han etterlyste ærlighet fra politikere som sier at de er mot bompenger, men likevel sier ja når det kommer til stykket.

– Folkeopprør

Stian Storbukås gledet seg over at en nå ser et folkeopprør mot økte bompenger over hele landet, og at dette nå også har spredt seg internt i de etablerte partiene.

Stian Storbukås (Frp) kalte det politisk galskap å bruke så mye penger på nytt Gartnerløkka-kryss.

 Torbjørn Witzøe

– Det er galskap å bygge et Gartnerløkka-kryss som koster 2,5 millioner kroner meteren. Vi trenger ikke en Rolls-Royce-løsning, men må sette tæring etter næring, sa han og fortsatte:

– Vi kan ikke bygge en mur rundt byen for at de med best råd får skal få bedre plass på veien.

Daglig leder Erik Rostoft i Sørlandsparken Næringsforening sa at dugnadsånden og bilistenes vilje til å spleise på bedre veier stopper når familieøkonomien ødelegges og etableringer av nye arbeidsplasser trues.

– Sørlandsparken med sine 425 bedrifter og 6000 ansatte lever av kundetilstrømming. Mister vi 10 prosent av kundene vil over 500 arbeidsplasser være truet, argumenterte han.

Vil rive bommene

Størst applaus fikk utvilsomt Vidar Kleppe som åpnet med å si at ordfører Harald Furre kom til å svette hardt på valgdagen 9. september 2019. Deretter fulgte han opp med å angripe Frp for å administrere den rekordstore bompengeinnkrevingen i Norge.

– Vi vil ikke bare si nei til 11 nye bommer og 50 prosents taksøkning, men vil rive bommene som allerede står der, tordnet han.

Lover nye aksjoner

Etter demonstrasjonen smilte styremedlem Knut Erik Severinsen og leder Makvan Kasheikal i aksjonen Nei til flere bomstasjoner i Kristiansand om kapp. De mente begge at et oppmøte på nærmere 800 viser hvor stor motstand det er mot en ny byvekstavtale som innbefatter økt bompengeinnkreving.

– Vi planlegger flere nye aksjoner i tiden framover. Blant annet vil vi organisere en kjør-sakte-aksjon, sier Knut Erik Severinsen.

Aksjoner flere steder

Tirsdag var det også demonstrasjoner mot bompenger i Drammen og Fredrikstad. I Drammen begynte en kjør-sakte-aksjon fra Gulskogen til Brakerøya klokka 16 tirsdag ettermiddag. Målet var å lamme rushtrafikken.

I Fredrikstad var det demonstrasjonstog fra Stortorvet til Rådhuset tirsdag kveld.

– Nei til bompenger – nok er nok, ropte demonstrantene som der hadde møtt opp.

Lillesand frykter skadevirkninger av vedtaket om nullvekst

Lillesand bystyre mener det er et stort feilgrep med nullvekst i biltrafikken i Kristiansand-regionen. – Nullvekst er målet, sier Kristiansands ordfører Harald FurreFOTO: Tormod Flem Vegge

Frykter store skadevirkninger hvis vi skal kjøre mindre bil

– Nullvekst i biltrafikken er et feilgrep med store skadevirkninger, mener Lillesand-ordfører Arne Thomassen. – Nullvekst i biltrafikken er målet, sier Kristiansand-ordfører Harald Furre. Begge er fra Høyre.

Fædrelandsvennen 15.03.2018

Odd-Inge Rønning Uleberg 

 

OPPDATERT: 15.MAR.2018 10:30

PUBLISERT: 14.MAR.2018 22:01

 

 

LILLESAND: Hvem som får rett av Furre og Thomassen, kan få enormt mye å si for din lommebok og antall bommer og bompengetakstene i Kristiansand. Furre har så langt regjeringen og Stortinget på sin side.

 

Kristiansand bystyre har allerede gått med på å opprette 12–15 nye bommer i Kristiansand-regionen og at bomtakstene kan økes med 50 prosent. Dette ligger som premiss for de forhandlinger om byvekst-avtale som Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune snart skal gjennomføre med staten. Inni pakken ligger også store veiutbygginger – pakken har en verdi på rundt 16 milliarder kroner.

Færre biler – et stort feilgrep

 

Men onsdag kveld sa Lillesand bystyre tvert nei til hele tenkningen rundt byvekstavtalen for Kristiansand-regionen.

Bystyreflertallet (Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet) i den lille byen mener nullvekst i biltrafikken ikke bare er et vanskelig mål, men rett og slett et farlig mål:

I vedtaket heter det at målet om nullvekst i biltrafikken kan være «et stort feilgrep» som har «store samfunnsmessige skadevirkninger» og «liten miljømessig relevans».

– Vi er en region i vekst med økende folketall. Å legge opp til nullvekst i kjørte personbilkilometer vil ramme befolkningen og næringslivet hardt. Det kan ødelegge for veksten i regionen. Vi må ikke gjøre dette feilgrepet når vi er ved starten av en teknologisk klimarevolusjon. Om få år har vi nullutslippsbiler med et mye mindre miljøavtrykk, sier Otto Randøy, mannen bak forslaget som ble vedtatt i Lillesand.

– Jeg vil takke Otto Randøy for å ha satt seg skikkelig inn i utredningene som staten har gjort. Det legges altfor liten vekt på ny teknologi – og det tror jeg for eksempel ordfører Harald Furre i Kristiansand er enig i, sier Lillesand-ordfører Arne Thomassen.

Bare knallharde bomavgifter får folk til å parkere bilen. Men færre parkeringsplasser i byen og flere boliger på knutepunkt må også til.

Grense for bommer og avgifter

Thomassen mener det er en grense for hva politikere kan pålegge folk av avgifter og bomtakster. Derfor krever han og Lillesand nye utredninger som tar hensyn til ny teknologi og ny bilpark, før en ny bymiljøavtale/byvekstavtale for Kristiansand-regionen settes i gang.

I Kristiansand svarer Høyre-ordfører Harald Furre at han er helt enig med Thomassen i at ny teknologi må telle med i bymiljøavtalene. Derfor har Agder Høyre lansert forslag om at regjeringen må ta hensyn til elbil-andel. Dette forslaget skal opp på Høyres landsmøte seinere i vår.

Sier nei til bom rundt Sørlandsparken – ber om bom ved fylkesgrensa i stedet

– Nullvekst ligger fast

– Men målet om nullvekst i biltrafikken ligger fast. Det er et mål som de fleste er enige om, sier Furre.

Nullvekst i biltrafikken i storbyene er et av fundamentene i regjeringens storbypolitikk. All trafikkvekst skal i framtida skje ved økt gåing, sykling og kollektivbruk. Dette har også Stortinget vedtatt.

Furre minner om at Kristiansand ikke har gjort endelige vedtak om flere bommer og høyere bomtakster, men at det er vedtatt som utgangspunkt for de forhandlinger som seinere kommer.

Bystyret i Lillesand er også kritisk til hele saksbehandlingen rundt de nye transportavtalene og etterlyser mer demokrati. Furre er uenig og sier alle har vært invitert til å spille inn.

Når forhandlingene med staten kommer i gang om hvordan det til slutt skal bli med bommer og bompenger og utbygginger i Kristiansand-regionen, er det fylkesordfører Terje Dammen, Harald Furre og Iveland – ordfører Gro-Anita Mykjåland som er de lokale forhandlerne.

Her er hele vedtaket i Lillesand bystyre:

Lillesand bystyre vil innledningsvis meddele sin bekymring over små muligheter til å behandle saken på en forsvarlig måte. Sakskomplekset er stort og uoversiktlig. Prosessen virker å være ensidig fagstyrt i for stor grad, med liten politisk behandling. Saksbehandling av vekstpakken i Kristiansand-regionen legger derfor etter vår mening ikke til rette for breie demokratiske prosesser. Utover denne sterke bekymringen, har vi følgende kommentar til byutredning av Kristiansandsregionen og Nasjonal transportplan 2022-2033: Bystyret er enig i at miljøbelastningene ved transport må ned, og i at det arbeides for å prøve å oppnå en god ny byvekstavtale. I lys av teknologiske endringer som allerede har begynt, og kommer til å bli svært store de neste 10–15 årene, anser vi målsettingen om nullvekst i personbilkilometer som et feilgrep: den har store samfunnsmessige skadevirkninger og liten miljømessig relevans. Rapportens sterke fokus på dette feilformulerte nullvekstmålet fører til dosering og vektlegging av utredede tiltak som vi ikke er enige i. Rapportens avsnitt 11.7 beskriver behov for utredning i forhold til teknologisk utvikling. Bystyret forutsetter at slike utredninger inngår i arbeidet for eventuell ny byvekstavtale, slik at vi blant annet får målemetoder som går på reelle miljøbelastninger, og insitamentordninger som bygger på dem. Vi vil ha framtidas transportløsninger, der miljøriktighet er viktig, men der også innbyggernes hverdag, økonomi og bosettingsmønster får bety mye.

Lillesand vurderer å ikke bli med på avtalen

Det er ikke sikkert Lillesand vil være en del av det geografiske området for den nye byvekstavtalen i Kristiansand-regionen.

– Vi må vite at våre vedtak er til beste for Lillesands befolkning, sier ordfører Arne Thomassen. Bystyret i småbyen er fortsatt svært kritiske til at storbyen planlegger bommer i Sørlandsparken.

I bymiljøavtalen som gjelder nå blir størrelsen på biltrafikken målt etter antall bompasseringer i Kristiansand. I den nye er det snakk om antall kjørte personbilkilometer i hele regionen.

– Dermed blir nullvekst et mye vanskeligere mål å nå – og derfor kan det være at vi må redusere området hvor byvekstavtalen skal gjelde, sier Furre.

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/BJvLk7/Frykter-store-skadevirkninger-hvis-vi-skal-kjore-mindre-bil

 

Bompengeinntektene økte med om lag 860 millioner

Stavanger Aftenblad 29.des.16

Både antall passeringer forbi bomstasjoner og inntektene til bompengeselskapene økte i 2015. Det viser en ny rapport.

OPPDATERT: 29.DES.2016 20:24

PUBLISERT: 29.DES.2016 20:24

Totalt passerte 591 millioner biler gjennom bomstasjoner i fjor. Året før, 2014, var tallet 510 millioner.

Dette førte til at inntektene for bompenger økte med rundt 860 millioner kroner fra året før, og kom i sum på 9,33 milliarder kroner.

En økning på 860 millioner er en større økning enn en har sett på lenge. Siden 2008 har en i gjennomsnitt sett en økning på rundt 570 millioner kroner hvert år. 2015 var altså et år langt over gjennomsnittet. Prognoser for 2016 og 2017 viser at inntektene vil øke videre.

Det kommer frem i en ny rapport vegvesenet har utviklet basert på regnskapstallene til bompengeselskapene.

Færre parkerer i sentrum

– Vekk med bompenger, opp med eiendomsskatt

I snitt 15 kroner

I 2015 krevde 50 bompengeselskap inn penger for passeringer. Dette var fordelt på 62 bompengeprosjekter. To prosjekt ble avsluttet i løpet av året og seks steder kom det nye bompengeprosjekter.

Det var innkreving på 208 bomstasjoner og bompengeinnkreving på 10 ferjestrekninger. 15 vedtatte prosjekt var ved utgangen av året ikke startet.

I gjennomsnitt kostet det 15,45 kroner å passere en bompengeinnkrever. Det minste en måtte betale i bompenger i 2015 var 5,02 kroner, og maks 145,05 kroner.

Statens vegvesen må betale 25 millioner i erstatning for bompenge-feil

Mindre til bompengeformål

Selskapene som krevde bompenger i 2015 brukte 9,9 prosent av inntektene til driftskonstader og 12,9 prosent til finanskostnader. De resterende 77,2 prosent ble stilt til disposisjon til bompengeformål.

Det utgjorde i fjor 11,6 milliarder kroner som kan brukes på riksveg og fylkesveg. Med høyere andel driftskostnader på 153 millioner betyr det at mindre ble satt av til bompengeformål.

For første gang i perioden 2007 til 2015 ser en at bompenger til disposisjon er redusert. Ifølge rapporten utviklet av vegvesenet vises det til Statsbudsjettets prognoser for 2016 og 2017 at bompenger til disposisjon vil ligge noe høyere for begge årene.

Kjetil Solvik-Olsen (Frp) drar inn 25 milliarder i bompenger på Jæren

Bussveiprosjektet likner mer og mer på en skandale

Flest lette biler

Ser en på hvem som utgjorde bompengeinntektene, er det lette kjøretøy som topper statistikken.

Lette biler stod for 85,7 prosent av inntektene i 2015, mens tunge kjøretøy stod for 14,3 prosent.

Tunge kjøretøy betaler ofte høyere summer for å passere bompengestasjoner, derfor utgjør de også større del av inntektene sammenlignet med passeringer.

Tunge kjøretøy stod nemlig bare for 7,2 prosent av passeringene.

Rogaland på fjerdeplass

I Oslo-området var det størst inntekter knyttet til bompenger i fjor. Nest mest kom fra Hordaland, Sør-Trøndelag og på fjerdeplass ligger Rogaland.

Skal en unngå å betale bompenger måtte en bodd i Sogn og Fjordane, Finnmark eller Telemark i fjor. De fylkene hadde nemlig ikke noen bompengeinnkrevinger.

Link på artikkel HER

Foreslår bom ved Ikea

Her ved IKEA på E18 kan det komme en ny bomstasjon, dersom et forslag til bymiljøavtale for Kristiansand blir tatt til følge.

For å få en helt rettferdig fordeling av bomstasjoner i Kristiansand, kan også Ikea få bom. – I så fall bygger vi ny vei inn til Ikea, truer Lillesands ordfører, Arne Thomassen (H).

OPPDATERT: 18.OKT.2016 14:56

PUBLISERT: 18.OKT.2016 13:50

Planen om bom på veien inn til Ikea kommer fram i et revidert forslag til bymiljøavtale for Kristiansand. Prosjektgruppa som jobber med bymiljøavtalen har gått gjennom en rekke høringsuttalelser og kommer med flere forslag til endringer.

Et av dem er altså at man oppretter en bomstasjon ved innkjøringen til Ikea.

«Sett i forhold til bomsystemet totalt sett vil det være rettferdig og riktig med et bompunkt. Dette sett i lys av at området har endret karakter fra industriområde til et handelsområde.» står det i et forslag som nå blir lagt fram til politisk behandling.

Blant politikerne i Kristiansand er det flere som har påpekt at det virker urimelig at Sørlandsparken Vest får bom, mens Sørlandsparken Øst slipper unna. Ikke minst siden Sørlandsparken Øst vokser.

Nye forslag

Bymiljøavtalen skal avløse dagens bompengeordning. Nå skal bystyre og fylkesting fatte sine endelige vedtak før forhandlingene med staten begynner.

Forslaget er fortsatt en økning i bomsatsene på 50 prosent, noe som betyr 32 kroner i rushtiden. Men det skal være flere rabattordninger. Dette ser ut til å gå gjennom.

Men det kommer altså nye forslag som kan skape ytterligere debatt.

• Nye bommer i Sørlandsparken, Lundsbroa, Oddernesbroa, Tinnheia og Kjosbukta ligger fast. I tillegg kommer altså forslaget om bomstasjon ved Ikea.
• Det kan bli miljødifferensierte bomsatser. Det betyr at elbilene må betale i bommen. Samtidig skal hybridbilene betale mindre enn normaltaksten på 32 kroner. Dieselbilene skal derimot betale mer.
• Lundsbroa kan bli bilfri i en prøveperiode på en måned. Dette skal gjøres for å teste ut en mulig løsning for å få bussen lettere gjennom sentrum. En beslutning blir gjort uavhengig av bymiljøavtalen.
• Lokaltog mellom Nodeland – Kristiansand – Vennesla blir ikke en del av bymiljøavtalen, men må jobbes med som et separat prosjekt.

FAKTA: BYMILJØAVTALEN

Den nye bymiljøavtalen kan komme en gang mellom 2018 – 2020. Målet er at all vekst i trafikken skal skje gjennom gange, sykkel og kollektiv.

Bymiljøvtalen inngås mellom kommune, fylke og staten. Staten bidrar med midler til utbygginger og drift av kollektivtilbudet. Lokalt forplikter man seg til en ny bompengeperiode.

Formålet med bompengene er både å finansiere utbygginger, men også å dempe veksten i biltrafikk.

Utbygging av Gartnerløkka og ny bro over Otra er også en del av bymiljøavtalen.

Positiv

KrF i Kristiansand har foreslått at man ser på muligheten for å opprette en bomstasjon ved Ikea.

– Vi har ikke konkludert, men vi har stilt spørsmål ved hvorfor Sørlandsparken Vest skal ha en bomstasjon og ikke Sørlandsparken Øst, sier gruppeleder Grete Kvelland Skaara.

Hun viser til at det er planer om en outlet ved Ikea.

– Det vil ikke bare være Ikea som ligger her. Det er planer om outlet, og på sikt vil det forhåpentligvis også komme mer virksomhet. Derfor er det bra at vi får en vurdering av bom.

Aps medlem i by- og miljøutvalget, Eirik Dåstøl Langeland, vil heller ikke avvise forslaget.

– Vi har ikke drøftet forslaget ennå, men hvis vi kan oppnå mer likebehandling, så høres dette fornuftig ut. Vårt grunnleggende prinsipp er at det skal være en rettferdig fordeling av bommer, sier Langeland.

Ordfører i Lillesand, Arne Thomassen (H), vil bygge en ny vei inn til Ikea hvis det blir bomstasjon der. Han mener Lillesand ikke kan ta ansvar hvis Kristiansand velger å bygge bomstasjoner ved Sørlandsparken vest.

Reidar Kollstad

Vedtak

Før jul kan både fylkestinget i Vest-Agder og bystyret i Kristiansand ha gjort sitt vedtak om bymiljøavtale. Etter det skal man forhandle med staten.

Det blir likevel helt avgjørende hva de bestemmer seg for både når det gjelder plassering av bommer, pris og hva pengene skal brukes til (se fakta).

Når det gjelder bom ved Ikea, er fylkesgrena en utfordring. Selv om man kan plassere en bom i Kristiansand, ligger Ikea i Lillesand. Der lover ordfører Arne Thomassen (H) kraftig motstand.

– En hel landsdel stod samlet for å få Ikea hit, og nå vil de legge en bom framfor butikken. Det er vi helt imot. Hvis det blir en realitet, må vi legge en ny vei inn til Ikea som ikke går gjennom Kristiansand. Og det mener jeg helt alvorlig.

– Er det ikke rettferdig med lik belastning i begge deler av Sørlandsparken?

– Vi kan ikke ta ansvar for det de driver med i Kristiansand. De får tuste med sine planer i Sørlandsparken Vest. Ikea ligger i Lillesand og vi vil ha Lillesand som en bomfri sone, sier Thomassen.

Link på artikkel i FVN

Gud eller Mammon?

Er avgjørelsen om å øke antallbommer og økning av  avgiften med 50% preget av respekt og erkjennelse av likeverd? Neppe, spør du meg fordi denne økninger er svært usosial og rammer de som har minst i Kristiansand, skriver artikkelforfatteren.

Kristelig Folkeparti i Kristiansand er i ferd med å bevege seg bort fra sitt egent verdigrunnlag.

KNUT ERIK SEVERINSEN

OPPDATERT: 28.SEP. 2016 08:08

PUBLISERT: 28.SEP. 2016 08:08

Bompengesaken i Kristiansand er for tiden en het potet. Sosiale medier koker, det diskuteres over en lav sko denne økningen i den lokale skatten. Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre og Arbeiderpartiet, er de store pådriverne for å øke. I bunnen ligger selvsagt belønningspakken fra staten på mer enn én milliard kr.

Samtidig vet vi at det i Kristiansand er ca 2000 barn som lever under definisjonen fattigdom. For øvrig er det på landsbasis mer enn 90.000 barn i denne kategorien.

Opp mot 10.000 fattige i Kristiansand

Nå er det ikke barna i seg selv som er fattige, men selvsagt hele familien. Da blir tallet et helt annet, kanskje så mye som 500.000! Leker man litt med tallene så kan det opp mot 10.000 fattige i Kristiansand kommune!

Kristelig Folkeparti har vært og er en stek maktfaktor i kommunen. Hvis man leser partiets verdigrunnlag undres man over om KrF Kristiansand er på vei bort fra sitt eget verdigrunnlag styrt av Mammon? Mammon er i dette tilfelle denne belønningspakken som staten ønsker å kjøpe politikerne i Kristiansand med, med noen unntak.

LES OGSÅ

• «Om barnetrygden hadde blitt prisjustert fra 1996, ville 18.000 færre barn levd i fattige familier».

LES OGSÅ

• «I Kristiansand vokser nesten 2000 barn opp i risiko for fattigdom».

Jeg har sakset litt fra Kristiansand KrF sitt valgprogram for denne perioden og leser følgende, sitat: «Nestekjærlighet: Nestekjærlighet gjelder alle mennesker, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Alle mennesker har samme verdi. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet».

Respekt og erkjennelse av likeverd?

Mitt spørsmål da må bli: Er avgjørelsen om å øke antall bommer og økning i avgiften på 50 prosent preget av respekt og erkjennelse av likeverd? Neppe, spør du meg, fordi denne økningen er svært usosial og rammer de som har minst i Kristiansand!

LES OGSÅ

• «Sidan 2012 har det blitt femten tusen fleire barn som lever i fattige familiar».

Så ser vi i samme avsnitt i KrF sitt verdigrunnlag at «Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet». Jeg må igjen stille spørsmålet: For hvem gjelder denne solidariteten? Det kan neppe være de som i dag kommer under fra det som defineres som fattigdomsgrensen!

Siden KrF i Kristiansand er en så stor maktfaktor undres jeg over om de sier noe og gjør noe helt annet. I sammen valgprogram som jeg siterer fra her så kan vi lese følgende: «Godene må fordeles rettferdig ut fra det kristne og humanistiske menneskesynet om at alle mennesker er like mye verdt». Vel, siden det er opp mot 10.000 fattige i Kristiansand kommune kan ikke dette være annet enn valgflesk.

Ville nok snudd seg i graven

Jon Lilletun, vår kjære, ærlige og meget avholdte politiker, ville nok snudd seg i graven om han hadde fått vite hvordan de lokale KrF-politikerne i dag oppfører seg politisk. Vi kan alle lese i denne avisen og på sosiale medier at KrF lokalt faktisk begynner å forstå at denne økningen kanskje ikke er i samsvar med deres eget verdigrunnlag. Man begynner forsiktig å strø om seg med forslag som at kanskje noen småbarnsforeldre skal få litt mindre å betale i barnehagen, som et lite plaster på såret. Patetisk, spør du meg. At gode, kristne mennesker kan identifisere seg med KrF i Kristiansand er mer og mer uforståelig. Gode kristne gjør ikke hverdagen verre for folk! Jeg undres over hva som driver dem, Gud eller Mammon?

Link på innlegget HER