Alle innlegg av Kristjan Hilmarsson

Pendlere risikerer bomregning på over 30.000 i året

Bom1

Drømmen er et felles bo- og arbeidsmarked når nye E 39 står ferdig. Men skyhøye bomregninger kan sette en stopper for det.

Av Kjetil Reite

KRISTIANSAND: – Nå må vi stille oss spørsmålet om E 39 får den effekten som vi ønsker, eller om den bare blir en gjennomfartsåre. Man har hele tiden sagt at en ny E 39 vil bety et felles bo- og arbeidsmarked, men dette gjør meg bekymret, sier Alf Erik Andersen (Frp), ordfører i Mandal.

En som pendler mellom Kristiansand og Mandal må fort ut med mellom 20.000 – 30.000 i året på nye E 39. Kanskje enda mer.

De høye satsene skyldes bommene som allerede står rundt Kristiansand og bommene som kommer på nye E 39 når den står ferdig i 2022. Forlengelse av bompengeordningen i Kristiansand ble vedtatt 21. november. Bommene på E 39 ble vedtatt i Stortinget i 2017, med Frps stemmer.

– Det viktigste for oss er å få til utbygging av viktige samferdselsprosjekter. Og da må vi forholde oss til flertallet på Stortinget. Men det er ikke til å legge skjul på at dette er det uro om i partiet. Det må vi være ærlige på. Men vi jobber hardt for å få bomsatsene så lave som mulig, sier Andersen.

Ny region

Mandal ble nylig med i det interkommunale samarbeidet Region Kristiansand. En av grunnene til at de gikk inn der, var nettopp ønsket om et felles bo- og arbeidsmarked.

Men i Nye Veiers prosjekter, skal 37 prosent av utbyggingskostnadene dekkes av bompenger. Leder av Region Kristiansand, Gro Anita Mykjåland (Sp), er forberedt på bråk den dagen bilistene må begynne å betale.

– Jeg håper det er stortingspolitikere som ser at dette ikke er en bærekraftig måte å bygge vei på. For det er ekstremt mye av kostnadene som blir veltet over på de som bruker veien. Det er mulig vi heller burde tatt dette inn på en skatt slik at vi betaler etter evne Jeg sier ikke at det er løsningen, men stortingspolitikerne må se på om dette er måten vi skal gjøre det på i fremtiden, sier Mykjåland.

Bom2

Hun er spent på om det blir vekst på steder som for eksempel Vigeland så lenge bommene står på veien.

– Det skal bli interessant å se. Det er noen levekårsutfordringer oppe i dette. Du kan tenke deg hvis folk med lav inntekt skal begynne å pendle og får store utgifter. Da begynner regnestykket å bli vanskelig å få til å gå opp. Jeg er ikke i tvil om at man må begynne å se på andre måter å finansiere vei på.

Dyrt å kjøre

Det vil koste 70 kroner å kjøre på nye E 39 mellom Mandal og Kristiansand. Prisen blir 56 kroner med rabatt.

I tillegg kommer det betaling i bommen i Kristiansand.

En reise tur/retur kan komme på 148 kroner (se utregning i faktaboks).

– De bygger vei over evne og sender regningen til innbyggerne. Bompenger er en flat skatt som alle må betale uavhengig av inntekt, sier Mali Steiro Tronsmoen, fylkesleder i SV

Må ta ansvar

SV har etterlyst at partiene som støtter utbyggingen tar ansvar for den store bomregningen.

– Men veien blir etter hvert nedbetalt og veitransporten bruker mer fornybar energi. Er dette et så dårlig miljøprosjekt på sikt?

–Når regjeringen satser på så store veiprosjekter, tar de ikke innover seg de store klimautfordringene vi står overfor. De bruker pengene på økt biltrafikk i stedet for på å gjøre det billig og lettvint å velge kollektivt.

– Ser du ingen fordeler med en slik vei?

– Vi er opptatt av trafikksikkerhet, og på noen steder må vi gjøre tiltak på E 39. Men dette er overdimensjonert og har en prislapp som er altfor stor. Og det viser seg også når de dytter regningen over på de som er helt avhengige av å kjøre på veien, sier Tronsmoen.

Ingen rabatt

Da bommene på E 39 var oppe til politisk behandling, ble det stilt spørsmål om hvor vidt det var mulig med en timeregel. Slik at man ikke betaler både på E 39 og inn til Kristiansand.

Men dette har vist seg vanskelig å få til, blant annet på grunn av EUs regler om kryssubsidiering. En slik ordning blir kun vurdert på ringveien utenfor Kristiansand.

– Når det gjelder E18/E39 Ytre ring er det naturlig å tenke seg at en bør koordinere bompengeopplegget inn mot det nye bompengeopplegget som planlegges i bompengepakken i Kristiansand, sier Arild Nygård, fagansvarlig for brukerbetaling i Nye veier.

En rabatt mellom de to forskjellige prosjektene hadde også betydd lavere inntekter.

– Da hadde man vært nødt til å forlenge bompengeperioden eller øke prisene, sier Jon Viljam Drivdal, prosjektleder for bompengepakken i Kristiansand.

FAKTA: BOMPENGER PÅ NYE E 39

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/MglEGo/Pendlere-risikerer-bomregning-pa-over-30000-i-aret

 

Reklamer

Det blir ikke bomring rundt Arendal

Ingen Bom Arendal
Agderposten 18.10.2018

Programfester et bom-nei: Arendal Arbeiderparti har tatt stilling til bomsaken før valget, og «ordførerpartiet» programfester at de ikke ønsker bomring rundt Arendal. Her E18 mellom Harebakken og Stoa. Innfelt leder i Arendal Arbeiderparti, Vanja Grut.

 Arbeiderpartiet skroter bomringen rundt Arendal, og går til valg på bomfri by. Venstres gruppeleder er skuffet, mens Frps gruppeleder tror det er tull.

18.10.2018 kl 14:53 (Oppdatert 17:08)

Marit Elisabeth Strand

  • Marit Elisabeth Strand
  • Tlf: 976 38 152
  • Det er dermed, uansett valgresultat, et stort flertall i Arendal bystyre mot  bomring. Det største partiet i bystyret har bestemt seg for å lande bomsaken. Arendal Arbeiderparti behandlet saken i sitt høyeste organ mellom årsmøtene, som er representantskapet, onsdag kveld. Der ble det enstemmig vedtatt å gå imot bomringen, som var ment å skulle utløse belønningsmidler fra staten til bymiljøpakke med blant annet gang- og sykkelveier og andre miljøfremmende tiltak.

    Ap tar vedtaket inn i programmet sitt, og går dermed til valg på nei til bomring.

    – Vi har landet på at vi vil fremme andre tiltak for miljø og samferdsel, enn via en usosial og unødvendig bomring. Vi synes ikke det er riktig å tvinge barnefamilier og dem som er avhengige av bil til å betale. Det er høyest uvisst hvor mye belønning vi får av staten. Vi har ikke fått noen konkrete lovnader fra regjeringen. Jeg lurer på om de egentlig vil at vi skal nå klimamålene, sier Vanja Grut, leder for Arendal Ap.

    Hun viser også til at Grimstad kommune har sagt nei til bomring-samarbeidet, og at det er negative signaler fra Froland.

    – Arendal lykkes ikke med bymiljøpakken alene, sier Grut.

    Billigere kollektivtrafikk

    – Hva med miljøet og den økende trafikkbelastningen i Arendal?

    – Mye kan gjøres uten bomring. Vi vil jobbe med tiltak som kommunen har råd til. For å få til en bymiljøpakke, er kommunen avhengig av et mye større spleiselag fra staten, sier Grut.

    Arbeiderpartiet vil jobbe for at flere reiser kollektivt.

    – 10 kroner for bussbillett – og gratis, elektriske ferjer er noen tiltak som vi vil jobbe med. Vi ønsker jo ikke at biltrafikken øker. Jeg tror altså at mye kan gjøres uten bomring, sier Grut.

    Utenom lokale bomringer, blir det som kjent fra 2019 to bommer på ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand.

    Venstre: – Fullstendig uenig

    Gruppelederen i samarbeidspartiet Venstre, Pål Koren Pedersen, er skuffet over Arbeiderpartiets vedtak.

    – Dette er en kortsiktig valgkampsak hos Ap, som jeg er fullstendig uenig i. Det er veldig uheldig å lukke dørene nå. For å få et bedre klima og miljø, trenger vi modige politikere som finner løsninger. Det er veldig dumt å lukke døren for et virkemiddel som vi vet har god effekt, sier Koren Pedersen.

    Han er imidlertid enig i at det er uvisst hva staten bidrar med.

    – Vi må definere hvilke utfordringer og trafikkproblemer vi har, og deretter gå til et forhandlingsbord for å finne de beste løsningene. Å bruke ultimaer er ikke bra, sier Venstres gruppeleder.

    – Finner nok smutthull

    – Jeg tror det er tull.

    Det er Fremskrittspartiets gruppeleder, Anders Kyllands, umiddelbare reaksjon på Arbeiderpartiets vedtak.

    – Jeg tror ikke på det. Det blir veldig spesielt. Jeg tror partiet vil finne smutthull som gir avgifter hos bilistene på andre måter, som økt lokal bensinpris eller noe annet, sier han.

    Frp er imot bomring, og Kylland understreker at han er glad for at Ap heller ikke vil ha bomring.

    – For all del, jeg applauderer initiativet. Men jeg tror som sagt det kan komme noen unnamanøvre, sier Kylland.

    – Dette var overraskende, sier Høyres gruppeleder, Geir Fredrik Sissener.

    Også Høyre programfester et nei til bomring.

    – Med Arbeiderpartiets vedtak, blir det ikke bomring i Arendal. Høyre ønsker utbedret kollektivtrafikk og flere gang- og sykkelstier, men mener at vi må finne andre finansieringsmuligheter i stedet for at bilistene må betale. Bompenger er usosialt, og rammer næringslivet og den enkelte innbygger, sier Sissener.

    Belønner ikke bomring

    Arendal Arbeiderparti vedtok i fjor noen forutsetninger for å få på plass en tiltakspakke. Disse var at alle kommuner i det felles arbeidsmarkedet medvirker, og at regjeringen bidrar med 50 prosent av kostnadene i miljøpakka. Nå anser partiet som ingen av de forventningene innfridd.

    Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) har gjort det helt klart at hun ikke vil hjelpe Arendal kommune med å få statlige belønningsmidler dersom bystyret sier ja til lokal bomring.

    – Jeg ønsker på ingen måte å gi belønning for at Arbeiderpartiets politikere i Arendal vil sette opp lokale bomringer, var stortingsrepresentantens klare beskjed i Agderposten i fjor høst,

    Arbeiderpartiets Vanja Grut beklaget i fjor sterkt at Grimstad kommune vendte ryggen til bomringene.

    – Jeg synes det er veldig beklagelig at Grimstad allerede så tidlig i prosessen ikke er villig til å gå fullt og helt med i det viktige utredningsarbeidet med å finne løsninger på trafikkutfordringene og den befolkningsveksten vi forventer, ikke minst i Grimstad, sa Grut til Agderposten den gang.

    Bompenger har skapt sterkt engasjement hos innbyggerne. Særlig i fjor vokste aksjonene gjennom underskriftskampanjer og sosiale medier.

    • Prosjektledelsen for Areal- og Transportplan-prosjektet (ATP) for Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand har beregnet at det vil være behov for 20 bomstasjoner (14 i Arendal og 6 i Grimstad).
    • Bakgrunn: Lokalveinettet er i ferd med å kollapse.
    • Som kjent har Grimstad kommunestyre allerede sagt tvert nei til fremtidige bomstasjoner i sin kommune.
    • I tillegg til lokale bomringer, blir det for øvrig allerede fra 2019 to bommer på ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand – som i alt vil innkreve 44 kroner fordelt på to bomstasjoner.
    • Her vokser køene mest: E18 ved Harebakken, Langsæ, Vesterveien og Kystveien i Arendal.

      Link på artikkel i Agderposten

Måling viser massiv bompengemotstand

cueres_scp-tce_tc4288e6

Foto: Junge, Heiko

Publisert:15. oktober 2018, kl. 22:23

To av tre ønsker mer statlig finansiering av veiene her i landet. Kun 4,4 prosent mener veier bør finansieres med mer bompenger.

Hele 62,3 prosent svarer at de ønsker mer statlig finansiering av norske veier. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av InFact for Nettavisen.

En av fire, 26 prosent, sier at fordelingen mellom bompenger og statlig finansiering bør være som i dag og 8 prosent har ingen mening.

– Det er ingen overraskelse at tallene viser dette, og vi har klare ambisjoner om å få gjort mer, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til avisen.

Han viser til at han gikk til valg på å få ned bompengebetalingen, og peker på at regjeringen senest i forslaget til neste års statsbudsjett har tatt grep for å få ned bompengekostnadene – ved å gi en halv milliard kroner i såkalt bompengerabatter utenfor byene. Samtidig er antallet bompengeselskaper redusert fra 60 til 5.

Bakgrunnstallene for undersøkelsen viser at motstanden mot bompenger er stor i alle partiene.

Til sammen er 1.009 personer i et landsrepresentativt utvalg spurt i undersøkelsen. Feilmarginen på totaltallene er 3 prosentpoeng.

 

En lenge varslet død

Varslet død

Bompengemotstanderne skal få mye å gjøre fremover. Bompenger skal finansiere ny vei, men er også et tiltak for å tvinge oss til mer miljøvennlig levesett. Det går hardest ut over de som har minst fra før. Sånn vil det være med klimakrisen, som blir tydeligere for hver eneste dag.FOTO: Witzøe, Torbjørn

Karen Kristine Blågestad

 

OPPDATERT: 11.OKT.2018 12:02

PUBLISERT: 11.OKT.2018 07:30
Bompengeaksjonistene skal få mange grunner til å bli enda mer rasende fremover. Den frustrasjonene er bare et forsiktig forvarsel om hvordan det blir når vi virkelig må omstille oss – på grunn av klimakrisen.

Mandag morgen kom Klimarapporten fra FNs klimapanel. Litt senere på dagen kom statsbudsjettet. Klimarapporten druknet og forsvant i det stille. Det er forståelig, sånn er vi. Klimapanelets dom over vår fremtid er så mye å ta inn, diskusjonen er så stor, at nyhetssendingene blir på en måte for små. Vi får en dødsdom fra klimapanelet det ene sekundet, og lurer på om det blir regn i morgen eller når «Ex on the beach» beggynner i det neste.

Det er klimasaken som gjelder – over alle andre saker. For det er så enkelt her i verden at får vi ikke puste så kan vi ikke leve. Og kan vi ikke leve så er statsbudsjettet liten vits. Og det er det bare å si med en gang – har du begynt å lese denne kommentaren, men karakteriserer deg selv som en såkalt klimaskeptiker, ja, så kan du bare slutte å lese. Dere får prate dere imellom, utveksle teorier, fake science og fake news, mate hverandre med konspirasjonsteorier – så får heller vi andre brette opp ermene og prøve å redde kloden.

Og altså: Vi må legge om samfunnet. Verdens gigantiske CO2-utslipp må halveres innen 2030. Vi må ikke varme opp kloden mer enn 1,5 grader over slik det var på førindustriell tid – da blir det farlig. Forskerne trodde en stund at to grader ville gå ok, men nei. 1,5 grader maks. De forklarer greit hvorfor, det er ikke plass til alt her.

Forandringen vi må gjennom vil gripe inn i alt vi mennesker foretar oss. Hva vi spiser, hva vi produserer, hvordan vi får energi, om vi får energi, om det blir nok mat, hvor vi bor og hvor alle andre vil bo. Og verst selvfølgelig – blir det for fattige. For fattige land og fattige folk. Det vil være en fordel å være rik. Men det vil bare være en symptomlindring.

Er du kritisk til innvandring, da bør du ta klimarapporten på alvor

Store områder i verden blir vanskelige å drive, vinne mat ut fra, og hva skjer da? Enda mer fattigdom. Krig og konflikt. Store migrasjonsbølger, rett og slett store folkevandringer. Så den nokså utbredte, politiske kombinasjonen av å være klimafornekter og samtidig innvandringskritisk – den henger ikke sammen. Er du kritisk til eller redd for innvandring, da bør du ta klimarapporten på alvor.

Denne omstillingen vi alle må gjennom kommer til å koste på flere plan. Det vil bli dyrere å produsere ting og tang, ting og tang vil bli dyrere. Kanskje vil en del mat vi betrakter som helt vanlig i dag bli umulig for en vanlig lønn å få tak i imorgen. Feriereiser med fly vil bare bli for en liten, smellrik overklasse i verden.

 

Omstillingen har ikke kommet og kommer ikke fort nok. Statsbudsjettet mandag la opp til 14 prosents reduksjon av utslipp, som er altfor lite i forhold til jobben vi skal gjøre. Og uansett er vi jo også bare et lite overklasseland i verden og den største kampen vil ikke være her. Det vil bli verre mange andre steder. Her kan de fleste lese og forstå klimapanelets budskap, liker vi å tro i hvert fall. Mange steder i verden har ikke helt anledning til det. Og noen vil kanskje bli sinte hvis de finner ut at de ikke skal få den livsstilen vi i vesten har ødelagt kloden med.

Teknologioptimistene har til og med begynt å bli pessimistiske. Tiden renner ut, har allerede rent ut. Nå snakkes det om å «påskoge» verden, plante enormt med skog for å binde CO2. Det snakkes om å beskytte kloden mot solstråler, prøve reflektere dem ut i atmosfæren igjen. Det snakkes om å bygge installasjoner som kan suge ut gammel CO2 fra atmosfæren og fange det nye så fort vi kan – og heller plassere det inn under vår egen jordskorpe. Det høres vilt ut. Og det høres dyrt ut. Og det er høyst uklart hvem som skal betale.

Spørsmålet er – kan demokratiene våre klare dette? Tåle det? Tenk hvor anspent det politiske klimaet er allerede i dag, med mistillit til medier, vitenskap og politikere. Verden rundt. Hvordan vil det bli når klimakrisen blir enda mer påtrengende? Hvilke politikere i hvilke land vil tvinge så mange og så dyre omstillinger på befolkningen sin? Vil de da bli valgt igjen?

Bompengeaksjonene landet rundt den siste tiden kan være et lite bilde på det store. Det skal finansiere ny vei, men er også et tiltak for å tvinge folk til mer miljøvennlig levesett. Det går hardest ut over de som har minst fra før. Mange blir rasende. Mange blir mistroiske. Det blir dårlig stemning. Og så – blir saken utsatt.

https://www.fvn.no/mening/kommentar/i/VR8Ogr/–En-lenge-varslet-dod

 

400.000 underskrifter mot bompenger

image

Bompengeopprop rundt om i landet har rundet 400.000 underskrifter, og det er opprettet minst 65 facebooksider for motstand mot bompenger, ifølge Klassekampen.

ROGALANDSAVIS

Av Caroline T. Gilje og NTB

Motstanden mot bompenger fortsetter, og ikke bare på Vestlandet. Ifølge en oversikt Klassekampen har laget, har bompengeopprop rundt om i landet rundet 400.000 underskrifter, og det er opprettet minst 65 facebooksider for motstand mot bompenger.

Frode Myrhol i «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» (FnB) har varslet at han åpner for å stille til valg også i andre deler av landet, skrev RA i mars. I Sarpsborg og Fredrikstad, der over 1.000 mennesker tirsdag demonstrerte mot bompenger, forteller initiativtaker Kirsti Nelvik at de allerede har diskutert muligheten, melder NTB.

image (1)

Frode Myrhol i FnB.  Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Stiller med valgliste i Sola

– Den mobiliseringen vi ser mot bompenger både på Facebook og ulike nettbaserte opprop, er helt unik. Jeg ble veldig overrasket da jeg så omfanget Klassekampen presenterer, sier professor i samfunnsgeografi Håvard Haarstad ved Universitetet i Bergen til avisen.

Neste høst stiller FnB med valgliste også i kommunevalget i Sola.

– Sola FnB oppfordrer folk i Sola til å være med å delta aktivt i vår motstand mot Bypakke Nord-Jæren. Den nye bomringen vil få store konsekvenser for innbyggerne i Sola kommune, melder partiet i en pressemelding fredag.

Varsler aksjon

Tirsdag 18. september skal de aksjonere mot bomstasjonen på Tanangerveien ved Baker Hughes.

– Innbyggere i en bydel vil bli belastet med doble bompengekostnader opp mot 30 000 kroner per bil, mens andre bydeler slipper. Eiendommer i Tananger vil forringes i verdi og i en bydel med mange nye boliger og unge i etableringsfasen med allerede høy belåning får en betydelig merkostnad, heter det i pressemeldingen.

FnB stilte til sitt første kommunevalg da de i Stavanger fikk inn tre representanter i bystyret ved valget i 2015, og ferske målinger indikerer at de kan være i ferd med å få en representant også på fylkestinget i Rogaland etter neste års valg.

Stor mobilisering mot bompenger.

1a01edf5-0a8a-4537-84a2-8afc417f80ce

Det ble ikke spart på kruttet da bompengemotstandere tirsdag talte til et så godt som fullsatt Øvre Torv i Kristiansand.

KRISTIANSAND: – Dersom ikke Jørgen Kristiansen stemmer nei til økte bompenger, må dere stryke ham eller stemme på et annet parti enn KrF ved neste valg. Det samme gjelder for Mette Gundersen i mitt eget parti som er Arbeiderpartiet, tordnet den profilerte bompengemotstanderen Nils Nilsen.

Han etterlyste ærlighet fra politikere som sier at de er mot bompenger, men likevel sier ja når det kommer til stykket.

– Folkeopprør

Stian Storbukås gledet seg over at en nå ser et folkeopprør mot økte bompenger over hele landet, og at dette nå også har spredt seg internt i de etablerte partiene.

e0b46ca3-c452-4a7a-a26b-ffedc7bf5f32

Stian Storbukås (Frp) kalte det politisk galskap å bruke så mye penger på nytt Gartnerløkka-kryss.
 Torbjørn Witzøe

– Det er galskap å bygge et Gartnerløkka-kryss som koster 2,5 millioner kroner meteren. Vi trenger ikke en Rolls-Royce-løsning, men må sette tæring etter næring, sa han og fortsatte:

– Vi kan ikke bygge en mur rundt byen for at de med best råd får skal få bedre plass på veien.

e6a863d9-3adc-4041-af52-12d0f3582adb

Daglig leder Erik Rostoft i Sørlandsparken Næringsforening sa at dugnadsånden og bilistenes vilje til å spleise på bedre veier stopper når familieøkonomien ødelegges og etableringer av nye arbeidsplasser trues.

– Sørlandsparken med sine 425 bedrifter og 6000 ansatte lever av kundetilstrømming. Mister vi 10 prosent av kundene vil over 500 arbeidsplasser være truet, argumenterte han.

7d9abe61-a821-44e7-9083-e26279295c92

Vil rive bommene

Størst applaus fikk utvilsomt Vidar Kleppe som åpnet med å si at ordfører Harald Furre kom til å svette hardt på valgdagen 9. september 2019. Deretter fulgte han opp med å angripe Frp for å administrere den rekordstore bompengeinnkrevingen i Norge.

– Vi vil ikke bare si nei til 11 nye bommer og 50 prosents taksøkning, men vil rive bommene som allerede står der, tordnet han.

d1c00696-d88f-46ce-a83f-71c896d0f0ca

Lover nye aksjoner

Etter demonstrasjonen smilte styremedlem Knut Erik Severinsen og leder Makvan Kasheikal i aksjonen Nei til flere bomstasjoner i Kristiansand om kapp. De mente begge at et oppmøte på nærmere 800 viser hvor stor motstand det er mot en ny byvekstavtale som innbefatter økt bompengeinnkreving.

– Vi planlegger flere nye aksjoner i tiden framover. Blant annet vil vi organisere en kjør-sakte-aksjon, sier Knut Erik Severinsen.

Aksjoner flere steder

Tirsdag var det også demonstrasjoner mot bompenger i Drammen og Fredrikstad. I Drammen begynte en kjør-sakte-aksjon fra Gulskogen til Brakerøya klokka 16 tirsdag ettermiddag. Målet var å lamme rushtrafikken.

I Fredrikstad var det demonstrasjonstog fra Stortorvet til Rådhuset tirsdag kveld.

– Nei til bompenger – nok er nok, ropte demonstrantene som der hadde møtt opp.

Lillesand frykter skadevirkninger av vedtaket om nullvekst

Lillesand bystyre mener det er et stort feilgrep med nullvekst i biltrafikken i Kristiansand-regionen. – Nullvekst er målet, sier Kristiansands ordfører Harald FurreFOTO: Tormod Flem Vegge

Frykter store skadevirkninger hvis vi skal kjøre mindre bil

– Nullvekst i biltrafikken er et feilgrep med store skadevirkninger, mener Lillesand-ordfører Arne Thomassen. – Nullvekst i biltrafikken er målet, sier Kristiansand-ordfører Harald Furre. Begge er fra Høyre.

Fædrelandsvennen 15.03.2018

Odd-Inge Rønning Uleberg 

 

OPPDATERT: 15.MAR.2018 10:30

PUBLISERT: 14.MAR.2018 22:01

 

 

LILLESAND: Hvem som får rett av Furre og Thomassen, kan få enormt mye å si for din lommebok og antall bommer og bompengetakstene i Kristiansand. Furre har så langt regjeringen og Stortinget på sin side.

 

Kristiansand bystyre har allerede gått med på å opprette 12–15 nye bommer i Kristiansand-regionen og at bomtakstene kan økes med 50 prosent. Dette ligger som premiss for de forhandlinger om byvekst-avtale som Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune snart skal gjennomføre med staten. Inni pakken ligger også store veiutbygginger – pakken har en verdi på rundt 16 milliarder kroner.

Færre biler – et stort feilgrep

 

Men onsdag kveld sa Lillesand bystyre tvert nei til hele tenkningen rundt byvekstavtalen for Kristiansand-regionen.

Bystyreflertallet (Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet) i den lille byen mener nullvekst i biltrafikken ikke bare er et vanskelig mål, men rett og slett et farlig mål:

I vedtaket heter det at målet om nullvekst i biltrafikken kan være «et stort feilgrep» som har «store samfunnsmessige skadevirkninger» og «liten miljømessig relevans».

– Vi er en region i vekst med økende folketall. Å legge opp til nullvekst i kjørte personbilkilometer vil ramme befolkningen og næringslivet hardt. Det kan ødelegge for veksten i regionen. Vi må ikke gjøre dette feilgrepet når vi er ved starten av en teknologisk klimarevolusjon. Om få år har vi nullutslippsbiler med et mye mindre miljøavtrykk, sier Otto Randøy, mannen bak forslaget som ble vedtatt i Lillesand.

– Jeg vil takke Otto Randøy for å ha satt seg skikkelig inn i utredningene som staten har gjort. Det legges altfor liten vekt på ny teknologi – og det tror jeg for eksempel ordfører Harald Furre i Kristiansand er enig i, sier Lillesand-ordfører Arne Thomassen.

Bare knallharde bomavgifter får folk til å parkere bilen. Men færre parkeringsplasser i byen og flere boliger på knutepunkt må også til.

Grense for bommer og avgifter

Thomassen mener det er en grense for hva politikere kan pålegge folk av avgifter og bomtakster. Derfor krever han og Lillesand nye utredninger som tar hensyn til ny teknologi og ny bilpark, før en ny bymiljøavtale/byvekstavtale for Kristiansand-regionen settes i gang.

I Kristiansand svarer Høyre-ordfører Harald Furre at han er helt enig med Thomassen i at ny teknologi må telle med i bymiljøavtalene. Derfor har Agder Høyre lansert forslag om at regjeringen må ta hensyn til elbil-andel. Dette forslaget skal opp på Høyres landsmøte seinere i vår.

Sier nei til bom rundt Sørlandsparken – ber om bom ved fylkesgrensa i stedet

– Nullvekst ligger fast

– Men målet om nullvekst i biltrafikken ligger fast. Det er et mål som de fleste er enige om, sier Furre.

Nullvekst i biltrafikken i storbyene er et av fundamentene i regjeringens storbypolitikk. All trafikkvekst skal i framtida skje ved økt gåing, sykling og kollektivbruk. Dette har også Stortinget vedtatt.

Furre minner om at Kristiansand ikke har gjort endelige vedtak om flere bommer og høyere bomtakster, men at det er vedtatt som utgangspunkt for de forhandlinger som seinere kommer.

Bystyret i Lillesand er også kritisk til hele saksbehandlingen rundt de nye transportavtalene og etterlyser mer demokrati. Furre er uenig og sier alle har vært invitert til å spille inn.

Når forhandlingene med staten kommer i gang om hvordan det til slutt skal bli med bommer og bompenger og utbygginger i Kristiansand-regionen, er det fylkesordfører Terje Dammen, Harald Furre og Iveland – ordfører Gro-Anita Mykjåland som er de lokale forhandlerne.

Her er hele vedtaket i Lillesand bystyre:

Lillesand bystyre vil innledningsvis meddele sin bekymring over små muligheter til å behandle saken på en forsvarlig måte. Sakskomplekset er stort og uoversiktlig. Prosessen virker å være ensidig fagstyrt i for stor grad, med liten politisk behandling. Saksbehandling av vekstpakken i Kristiansand-regionen legger derfor etter vår mening ikke til rette for breie demokratiske prosesser. Utover denne sterke bekymringen, har vi følgende kommentar til byutredning av Kristiansandsregionen og Nasjonal transportplan 2022-2033: Bystyret er enig i at miljøbelastningene ved transport må ned, og i at det arbeides for å prøve å oppnå en god ny byvekstavtale. I lys av teknologiske endringer som allerede har begynt, og kommer til å bli svært store de neste 10–15 årene, anser vi målsettingen om nullvekst i personbilkilometer som et feilgrep: den har store samfunnsmessige skadevirkninger og liten miljømessig relevans. Rapportens sterke fokus på dette feilformulerte nullvekstmålet fører til dosering og vektlegging av utredede tiltak som vi ikke er enige i. Rapportens avsnitt 11.7 beskriver behov for utredning i forhold til teknologisk utvikling. Bystyret forutsetter at slike utredninger inngår i arbeidet for eventuell ny byvekstavtale, slik at vi blant annet får målemetoder som går på reelle miljøbelastninger, og insitamentordninger som bygger på dem. Vi vil ha framtidas transportløsninger, der miljøriktighet er viktig, men der også innbyggernes hverdag, økonomi og bosettingsmønster får bety mye.

Lillesand vurderer å ikke bli med på avtalen

Det er ikke sikkert Lillesand vil være en del av det geografiske området for den nye byvekstavtalen i Kristiansand-regionen.

– Vi må vite at våre vedtak er til beste for Lillesands befolkning, sier ordfører Arne Thomassen. Bystyret i småbyen er fortsatt svært kritiske til at storbyen planlegger bommer i Sørlandsparken.

I bymiljøavtalen som gjelder nå blir størrelsen på biltrafikken målt etter antall bompasseringer i Kristiansand. I den nye er det snakk om antall kjørte personbilkilometer i hele regionen.

– Dermed blir nullvekst et mye vanskeligere mål å nå – og derfor kan det være at vi må redusere området hvor byvekstavtalen skal gjelde, sier Furre.

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/BJvLk7/Frykter-store-skadevirkninger-hvis-vi-skal-kjore-mindre-bil