En lenge varslet død

Varslet død

Bompengemotstanderne skal få mye å gjøre fremover. Bompenger skal finansiere ny vei, men er også et tiltak for å tvinge oss til mer miljøvennlig levesett. Det går hardest ut over de som har minst fra før. Sånn vil det være med klimakrisen, som blir tydeligere for hver eneste dag.FOTO: Witzøe, Torbjørn

Karen Kristine Blågestad

 

OPPDATERT: 11.OKT.2018 12:02

PUBLISERT: 11.OKT.2018 07:30
Bompengeaksjonistene skal få mange grunner til å bli enda mer rasende fremover. Den frustrasjonene er bare et forsiktig forvarsel om hvordan det blir når vi virkelig må omstille oss – på grunn av klimakrisen.

Mandag morgen kom Klimarapporten fra FNs klimapanel. Litt senere på dagen kom statsbudsjettet. Klimarapporten druknet og forsvant i det stille. Det er forståelig, sånn er vi. Klimapanelets dom over vår fremtid er så mye å ta inn, diskusjonen er så stor, at nyhetssendingene blir på en måte for små. Vi får en dødsdom fra klimapanelet det ene sekundet, og lurer på om det blir regn i morgen eller når «Ex on the beach» beggynner i det neste.

Det er klimasaken som gjelder – over alle andre saker. For det er så enkelt her i verden at får vi ikke puste så kan vi ikke leve. Og kan vi ikke leve så er statsbudsjettet liten vits. Og det er det bare å si med en gang – har du begynt å lese denne kommentaren, men karakteriserer deg selv som en såkalt klimaskeptiker, ja, så kan du bare slutte å lese. Dere får prate dere imellom, utveksle teorier, fake science og fake news, mate hverandre med konspirasjonsteorier – så får heller vi andre brette opp ermene og prøve å redde kloden.

Og altså: Vi må legge om samfunnet. Verdens gigantiske CO2-utslipp må halveres innen 2030. Vi må ikke varme opp kloden mer enn 1,5 grader over slik det var på førindustriell tid – da blir det farlig. Forskerne trodde en stund at to grader ville gå ok, men nei. 1,5 grader maks. De forklarer greit hvorfor, det er ikke plass til alt her.

Forandringen vi må gjennom vil gripe inn i alt vi mennesker foretar oss. Hva vi spiser, hva vi produserer, hvordan vi får energi, om vi får energi, om det blir nok mat, hvor vi bor og hvor alle andre vil bo. Og verst selvfølgelig – blir det for fattige. For fattige land og fattige folk. Det vil være en fordel å være rik. Men det vil bare være en symptomlindring.

Er du kritisk til innvandring, da bør du ta klimarapporten på alvor

Store områder i verden blir vanskelige å drive, vinne mat ut fra, og hva skjer da? Enda mer fattigdom. Krig og konflikt. Store migrasjonsbølger, rett og slett store folkevandringer. Så den nokså utbredte, politiske kombinasjonen av å være klimafornekter og samtidig innvandringskritisk – den henger ikke sammen. Er du kritisk til eller redd for innvandring, da bør du ta klimarapporten på alvor.

Denne omstillingen vi alle må gjennom kommer til å koste på flere plan. Det vil bli dyrere å produsere ting og tang, ting og tang vil bli dyrere. Kanskje vil en del mat vi betrakter som helt vanlig i dag bli umulig for en vanlig lønn å få tak i imorgen. Feriereiser med fly vil bare bli for en liten, smellrik overklasse i verden.

 

Omstillingen har ikke kommet og kommer ikke fort nok. Statsbudsjettet mandag la opp til 14 prosents reduksjon av utslipp, som er altfor lite i forhold til jobben vi skal gjøre. Og uansett er vi jo også bare et lite overklasseland i verden og den største kampen vil ikke være her. Det vil bli verre mange andre steder. Her kan de fleste lese og forstå klimapanelets budskap, liker vi å tro i hvert fall. Mange steder i verden har ikke helt anledning til det. Og noen vil kanskje bli sinte hvis de finner ut at de ikke skal få den livsstilen vi i vesten har ødelagt kloden med.

Teknologioptimistene har til og med begynt å bli pessimistiske. Tiden renner ut, har allerede rent ut. Nå snakkes det om å «påskoge» verden, plante enormt med skog for å binde CO2. Det snakkes om å beskytte kloden mot solstråler, prøve reflektere dem ut i atmosfæren igjen. Det snakkes om å bygge installasjoner som kan suge ut gammel CO2 fra atmosfæren og fange det nye så fort vi kan – og heller plassere det inn under vår egen jordskorpe. Det høres vilt ut. Og det høres dyrt ut. Og det er høyst uklart hvem som skal betale.

Spørsmålet er – kan demokratiene våre klare dette? Tåle det? Tenk hvor anspent det politiske klimaet er allerede i dag, med mistillit til medier, vitenskap og politikere. Verden rundt. Hvordan vil det bli når klimakrisen blir enda mer påtrengende? Hvilke politikere i hvilke land vil tvinge så mange og så dyre omstillinger på befolkningen sin? Vil de da bli valgt igjen?

Bompengeaksjonene landet rundt den siste tiden kan være et lite bilde på det store. Det skal finansiere ny vei, men er også et tiltak for å tvinge folk til mer miljøvennlig levesett. Det går hardest ut over de som har minst fra før. Mange blir rasende. Mange blir mistroiske. Det blir dårlig stemning. Og så – blir saken utsatt.

https://www.fvn.no/mening/kommentar/i/VR8Ogr/–En-lenge-varslet-dod

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s